Dette lurer andre på

Question 1

Hvordan kan det være mulig å stå med en fot i et område stengt for rypejakt, mens den andre er i et område med fritt kortsalg?

Accepted Answer

Vi deler inn taksering og forvaltning i områder for å få en lokalt tilpasset regulering. Rypebestanden kan variere mye, og et område kan gjerne være i grønn sone samtidig som naboområdet er i rød sone. I praksis vil det være glidende overganger mellom områdene, men vi må sette grensen på et spesifikt sted. Da kan slike situasjoner oppstå.

Question 2

Gir stenging av områder en oppblomstring i rypebestanden?

Accepted Answer

Reguleringssystemet til Statskog skal sikre levedyktige rypebestander. Dersom mer enn 15 prosent av bestanden i et område tas ut hvert år, er det betydelig risiko for at bestanden kan ta skade av jakttrykket. Da regulerer vi ned jakttrykket ved at det blir jaktet færre dager i terrenget. Dersom kyllingproduksjonen er for lav i et område, er det betydelig risiko for at jakta reduserer stamfuglbestanden. Jo flere høner som tas ut, jo færre kyllinger blir produsert neste år. Er kyllingproduksjonen under 2,5 per par er det ikke et høstbart overskudd, og terrenget stenges helt for rypejakt. Annen jakt kan være tillatt i samme område. Stengning legger til rette for vekst i bestanden. Det er imidlertid svært mange faktorer som påvirker bestandens utvikling som er utenfor menneskets kontroll, slik som klima, predatorer, værmessige forhold, utvikling i alternative byttedyr, tap av habitat og så videre. Stengning gir altså ingen garanti for vekst i bestanden. Alternativet med fortsatt jakt vil øke risikoen for å knekke bestanden i enkelte områder.

Question 3

Fører stenging ett sted til for høyt jakttrykk i andre områder?

Accepted Answer

Erfaringsmessig ser vi små utslag på jakttrykk i naboområder til stengte områder. Dette blir målt og sjekket løpende gjennom jaktsesongen. Dersom jakttrykket skulle bli for høyt, vil vi innføre antallsbegrensning. For eksempel har populære områder rundt Altevatnet i Troms vært stengt i flere år på grunn av svært uheldig kombinasjon av lav kyllingproduksjon og historisk høyt jakttrykk. Dette har ikke gitt noen merkbar økning i jakttrykket i naboområdene. Et naboterreng er blitt stengt, men årsaken til det er tellinger som viser for lav kyllingproduksjon.

Question 4

Er ikke sesongkvote bedre enn dagskvote?

Accepted Answer

Å styre antall jaktdager gir bedre kontroll enn kvoteregulering. Statskog har likevel en maksfangst per dag som en ekstra sikkerhetsventil. Man kunne tenke at sesongkvote kunne fungere godt, fordi det tok hensyn til hele jaktperioden. To grunner gjør at sesongkvote ikke er aktuelt. For det første er det vanskelig å kontrollere, i motsetning til dagsfangst. Dernest vil færre jegere få tilgang til terrenget. Årsaken er at vi må ta utgangspunkt i at jegerne faktisk feller kvoten i løpet av sesongen. Om det kan felles 1000 ryper i et område, tillater sesongkvote på 10 ryper at totalt 100 jegere kan få tilgang til terrenget. Vi velger heller å overvåke fangsttallene løpende. Jegerne feller i snitt et ganske lavt antall ryper. Dermed gir vårt system flere jegere tilgang innenfor rammen av bærekraftig forvaltning.

Question 5

Kan tellingene gi feil på grunn av dårlig vær på takseringstidspunktet eller feil plassering av takseringslinja?

Accepted Answer

Taksering er en krevende, men nødvendig øvelse for å drive bærekraftig forvaltning. Krevende fordi den betinger en enorm dugnadsinnsats over et kort tidsrom, og nødvendig fordi forvaltningen bygger på resultatene. Takseringslinjene skal være representative for området som takseres. Våre linjer er kvalitetssikret av ekspertise hos NINA og Hønsefuglportalen, og bør ligge fast for å gi gode sammenligninger over tid. Presise tellinger hviler først og fremst på at hundefører følger fastsatt takstlinje, teller riktig antall voksenfugl og kyllinger og måler korrekt avstand mellom linja og oppfluktstedet. Erfaring fra omfattende taksering i Skandinavia viser at værmessige forhold kan påvirke resultatene noe. Kull av fugler vil normalt oppdages uansett vær. Enkeltfugler, som stegg og høner, har noe større mulighet for å bli oversett. Påvirkningen av værmessige forhold er normalt sett liten.

Question 6

Ved å slippe til flere rypejegere, tas det vel også ut flere predatorer?

Accepted Answer

Sammenhengene mellom rypebestanden og predatorer som rev, mår og rovfugl er krevende å forstå. Vi kjenner tilfeller fra langt tilbake i tid hvor rovdyr og rovfugl mer eller mindre ble utryddet gjennom bruk av alle tilgjengelige fangstmetoder, inkludert gift. Dette ga en midlertidig kraftig oppblomstring av rypebestanden. Langtidsvirkningene vet vi ikke. Det er gjort forsøk med ordinær jakt på predatorer, samtidig som utviklingen i rypebestanden er målt. Så langt finnes det ikke undersøkelser som gjør at vi kan konkludere med at generell predatorjakt øker rypebestanden over tid. Det betyr absolutt ikke at sammenhengen kan avvises. Ut fra flere år med fangstrapportering vet vi noe om rypejegerne også tar ut predatorer. Tallene viser at dette tilhører sjeldenhetene. Det kan være en slik sammenheng for vinterjakt, men ikke for rypejakt på høsten.

Question 7

Hvorfor ikke åpne for fjellrypejakt, selv om det er stengt for lirype?

Accepted Answer

Dersom vi stenger for lirypejakt i et område, stenger vi samtidig for fjellrypejakt. Dette gjør vi selv om bestanden av fjellrype ikke er taksert. Vi har grunn til å tro at fjellrypebestanden svinger i takt med lirypebestanden, men kanskje på et noe høyere nivå. Det er i en del tilfeller vanskelig å skille mellom lirypeareal og fjellrypeareal. I en skuddsituasjon på høsten er det svært krevende å skille den ene rypearten fra den andre – om vinteren i praksis umulig. Veien til fjellrypeareal går dessuten gjennom lirypeareal. Vi har fått innspill rundt dette og jobber med å få større innsikt også i fjellrypebestanden, så dette er noe vi vil se nærmere på framover.

Question 8

Burde ikke lokale få fortrinnsrett på jakt?

Accepted Answer

Vi får enkelte tilbakemeldinger om at populære terreng eller ukene tidlig i jakta burde være forbeholdt innbyggerne i kommunen. Dette er regulert i en forskrift for jakt og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning: «All jakt, felling, fangst og fiske skal bys ut på en måte som er akseptabel for allmennheten. Dersom det er nødvendig å regulere antallet jegere og fiskere skal det påses at det er en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag eller fiskere. Ved vurdering av hva som er rimelig fordeling, skal det blant annet legges vekt på lokalbefolkningens muligheter for jakt, felling eller fiske innen kommunen.» Når tilgangen til rypejakt reguleres, gjør Statskog en vurdering av mulighetene for jakt innenfor kommunen. Selv om et favoritt-terreng er stengt eller antallsbegrenset i perioder, er det som regel gode muligheter ellers i kommunen. På denne måten er lokalbefolkningens muligheter for rypejakt godt ivaretatt. Vi har en årlig gjennomgang av om fordelingen er i tråd med forskriften.

Question 9

Burde jakt med hund begrenses så lenge den støvsuger terrenget for rype?

Accepted Answer

Det er gjort undersøkelser rundt dette som konkluderer med hva som gjør jegere effektive. På toppen kommer lokalkunnskap. Jegere som kjenner terrenget det blir jaktet i, er altså mest effektive. Dernest kommer bruk av hund. Tilreisende hundejegere er altså mindre effektive enn lokalkjente støkkjegere uten hund. Til sist kommer de uten hund og lokalkunnskap. Selv om hunden er svært godt trent for rypejakt, er rypa ekstremt godt trent for overlevelse. Det er altså ikke slik at jakt med hund støvsuger terrenget. Bruk av hund er imidlertid meget effektivt når det gjelder å finne skutt rype. Bruk av hund er altså effektivt, men kanskje ikke så effektivt som mange tror. Uansett vil begrensning i maksfangst motvirke store utslag.

Question 10

Må barn og pensjonister kjøpe fiskekort på statens grunn?

Accepted Answer

Barn og ungdom under 20 år samt personer fra 67 år og oppover fisker gratis på statensgrunn, dvs. innlandsfiske med stang og håndsnøre, utenom statsallmenninger i Sør-Norge. Skal du fiske med garn må du ha fiskekort uansett alder.

Question 11

Hvor gammel må man være for å bli med på opplæringsjakt ?

Accepted Answer

Gjelder kun for jegere mellom 14 og 16 år. Dette reguleres av DNs ”Forskrift om utøvelse av jakt og fangst”, kap 2, § 6.
 
Forutsetningen ved opplæringsjakt er samtykke fra foresatte og tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst 3 år, ha tillatelse fra rettighetshaver og mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende. De som er under opplæring, trenger ikke å betale jegeravgift. Felles kvote.

Question 12

Hvordan gjør vi når ungdom under 16 år skal jakte? Må de ha jaktkort med seg, og hvilken pris skal de ev. betale?

Accepted Answer

Da er dette å betrakte som opplæringsjakt i.h.t. de bestemmelser som fremkommer i ”Forskrift om utøvelse av jakt og fangst” kap 2, § 6. 
 
De må ikke betale jegeravgift, og kan jakte på kortet til tilsynspersonen. Det må foreligge en tillatelse fra gunneier om at jeger på opplæring (navn, adresse) jakter på tilsynspersonens kort. 
 
ALTERNATIV:

* Opplæringsjeger betaler for kortet 
* Opplæringsjeger og tilsynsjeger jakter på en/felles kvote 
* Det skal i tillegg fylles ut en erklæring om opplæringsjakt signert av foreldre/foresatte, tilsynsjeger og rettighetshaver

Question 13

Må den som er på opplæringsjakt betale jegeravgift?

Accepted Answer

Gjelder kun for jegere mellom 14 og 16 år. Dette reguleres av DNs ”Forskrift om utøvelse av jakt og fangst”, kap 2, § 6.
 
Forutsetningen ved opplæringsjakt er samtykke fra foresatte og tilsyn av person som har fylt 20 år. Tilsynspersonen må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst 3 år, ha tillatelse fra rettighetshaver og mulighet til å kontrollere og instruere vedkommende. De som er under opplæring, trenger ikke å betale jegeravgift. Felles kvote.

Question 14

Er det mulig å overføre en jaktperiode eller deler av en jaktperiode til andre når jeg ikke skal benytte den selv?

Accepted Answer

Dette er dessverre ikke mulig å overdra jakt til andre. Alle typer jaktkort i Statskog er personlig og kan ikke overdras en annen jeger. Årsaken til dette er for å unngå spekulasjoner i forbindelse med kjøp av jaktkort i spesielt attraktive perioder og spesielt populære felt. Statskog ønsker lik tilgang på jakt for alle.

Question 15

Hvor kan jeg trene hunden min?

Accepted Answer

For å trene hund må du ha grunneiers tillatelse, på en rekke eiendommer er det lagt ut treningskort for hund.
 
Les mer om hundetrening hos Statskog (https://www.statskog.no/jakt-og-fiske/jakt/praktisk-informasjon)

Question 16

Hvor finner jeg jaktkort for elg?

Accepted Answer

Tilbud om jaktkort på elg blir lagt ut på Inatur.no så snart det finnes noen tilbud. Som regel vil dette starte i midten av oktober, kanskje noen steder litt tidligere. Jaktkort på elg selges etter at de jaktlag som har hatt jakta er ferdig med sin kontraktstid det enkelte år.

Question 17

Hva må jeg betale for kjøttet dersom jeg feller elg og har jaktkort?

Accepted Answer

Det gis ingen grunnpris på dyr i forbindelse med jaktkortsalget på elg, kun jaktkortprisen som betales i forkant. Dersom du feller et dyr på jaktkort, betaler du kjøttprisen beregnet av kjøttvekta, og fellingsavgifta til kommunen. Her finner du Statskogs kilopriser (https://statskog.s3.amazonaws.com/pdf_word/jakt/Kilopriser_elg.pdf)

Question 18

Hvor lang tid tar det fra en elg er skutt til det blir synlig i Elgbørsen?

Accepted Answer

Jaktlagene skal følge Statskogs rapporteringsrutiner (https://statskog.s3.amazonaws.com/pdf_word/jakt/Storviltportalen_rutine_sms_rapportering.pdf). Det skal rapporteres inn samme dag som felling. Unntaket er det dersom fellingen er veldig langt unna mobildekning, f.eks. en dags gange for å komme til dekning. Fra det øyeblikket jeger sender SMS om fellingsresultat, tar det maks 30 minutter til fellingen er synlig på Elgbørsen (https://elgbors.statskog.no/).

Question 19

Hvor kan jeg jakte smårovvilt?

Accepted Answer

Med Statskogs smårovviltkort kan du jakte på de fleste steder der Statskog selger annet småviltkort. Unntak er statsskogene i Sandnes og forsvarseiendommene.

Question 20

Hvorfor må vi betale for å jakte på rev og andre predatorer som truer rypebestanden?

Accepted Answer

Rødrev kan være en viktig predator på rype. Når vi tar betalt for vårt smårovviltkort skyldes det først og fremst at vi mener jakt på småpredatorer ikke står tilbake fra noen annen form for jakt. Vi slipper til jegere på Statskogs arealer hele året, og vi har noen administrative kostnader forbundet med kortet.

Les mer om jakt på smårovvilt her (https://www.statskog.no/jakt-og-fiske/jakt/rev)

Question 21

Jeg vil avbestille hytteleien

Accepted Answer

Statskog har egne regler for leie av våre hytter. Ved avbestilling er det følgende som gjelder:

* Alle bestillinger på Statskogs husvære belastes ved bestillingsdato. 
* Kunden har rett til å avbestille leieforholdet inntil 30 dager før leieforholdet starter.
* Statskog beregner et vederlag på kr. 500,- ved slik avbestilling.
* Ved avbestilling mindre enn 30 dager før leieforholdet starter refunderes 50 % av leiesummen.
* Ved avbestilling mindre enn 7 dager før leieforholdet starter gis ingen refusjon.
* Vi anbefaler alle våre kunder å ha avbestillingsforsikring sammen med sin reiseforsikring

Question 22

Finnes det et oversiktskart som viser statsgrunn?

Accepted Answer

På inatur.no finner du en oversikt over de ulike tilbudene under "Kart".
 
Under Statskogs eiendommer (https://www.statskog.no/om-statskog/statskogs-eiendommer) finner du også lenker til Statskogs kartinnsyn.

Question 23

Har Statskog hytter for allergikere?

Accepted Answer

Egne hytter for allergikere krever helt annerledes renhold og oppfølging enn vi har mulighet til i dag for å representere et trygt tilbud. Vi har ikke mulighet til å kontrollere om våre leietakere har med hund eller katt. Det kan være veldig risikabelt for allergikere og derfor kan ikke tilbudet tilrettelegges for denne gruppen spesielt.

Question 24

Er det lov å ha med hund på Statskogs hytter og åpne buer?

Accepted Answer

Ja - les mer her  (https://www.statskog.no/nyheter/luna-og-milo-er-velkommen-hos-oss)

Question 25

Hvor finner jeg informasjon om tomtefeste?

Accepted Answer

Informasjon om tomtefeste hos Statskog finner du under Eiendom og Tomtefeste (https://www.statskog.no/eiendom/tomtefeste)

Question 26

Jeg skal kjøpe/selge hytte/bolig på festetomt. Hva gjør jeg?

Accepted Answer

Informasjon om kjøp/salg av hytte/bolig på festetomt finner du under Overføring/transport av festerett (https://www.statskog.no/eiendom/tomtefeste)

Question 27

Jeg arver en hytte/bolig på festetomt. Hva gjør jeg?

Accepted Answer

Informasjon om arv av hytte/bolig på festetomt finner du under Overføring/transport av festerett (https://www.statskog.no/eiendom/tomtefeste)

Question 28

Hva må jeg gjøre hvis jeg vil tinglyse festekontrakten?

Accepted Answer

Ta kontakt med Statskog Elverum på tlf. 74 21 30 00 (tastevalg 2) eller epost til kontrakt@statskog.no (mailto:kontrakt@statskog.no)

Question 29

Må jeg tinglyse festekontrakten min?

Accepted Answer

Tinglysing har ikke noe å si for gyldighet av avtalen, men det sikrer ditt rettsvern.

Question 30

Hva betyr punktfeste?

Accepted Answer

Punktfeste innebærer rett til å ha for eksempel hytte på anvist plass, og råderett for et areal på inntil 1 dekar (1.000 m) rundt hytta. I motsetning til et arealfeste er det ingen fastsatte eller oppmålte grenser.

Question 31

Hvordan reguleres festeavgiften for mitt festeforhold med Statskog SF?

Accepted Answer

Informasjon om regulering av festavgift finner du under Eiendom og Tomtefeste (https://www.statskog.no/eiendom/tomtefeste)

Question 32

Kan jeg kjøpe festetomten min?

Accepted Answer

Informasjon om innløsningsrett finner du på Innløsning av festetomt under Eiendom og Tomtefeste (https://www.statskog.no/eiendom/tomtefeste)

Question 33

Hvor lang saksbehandlingstid er det ved overføring av festerett?

Accepted Answer

Normalt 14 dager, forutsatt at alle nødvendige dokumenter medfølger og at disse er korrekt utfylt.

Question 34

Kan hyttetomter på statsallmenning kjøpes?

Accepted Answer

Nei, festede hyttetomter på statsallmenning kan ikke kjøpes eller innløses.

Question 35

Jeg vil bygge på hytta mi, evt. bygge anneks/uthus. Hva gjør jeg?

Accepted Answer

Send søknad til kommunen - naboer og Statskog skal ha nabovarsel.

Question 36

Jeg har flyttet, hvor melder jeg ny adresse?

Accepted Answer

Ny adresse meldes til Folkeregisteret og Statskog henter din adresse der.

Question 37

Tidspunkt og forfall

Accepted Answer

De fleste fakturaer for feste- og arealleie i Statskog blir sendt ut i første kvartal hvert år, om ikke annet er avtalt.

Faktura utsendt fra Statskog har 14 dagers forfallstid, hvis ikke annet er avtalt.

Question 38

Savner du faktura fra oss?

Accepted Answer

Gjelder det en feste- eller leieavtale: kontakt oss på epost kontrakt@statskog.no (mailto:kontrakt@statskog.no) eller ring tlf. 74 21 30 00 (tastevalg 2).
Øvrige avtaler: kontakt oss på okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no) eller ring tlf. 954 37000.

Question 39

Ønsker du fakturakopi?

Accepted Answer

Send en epost til okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no) og be om å få tilsendt fakturakopi.

Question 40

Er det feil adresse på mottatt faktura?

Accepted Answer

Er du en privatperson? I så fall må adresseendring meldes til Folkeregistret.
Gjelder det en bedrift? I så fall må adresseendring meldes til Brønnøysundregistrene.

Question 41

Ønsker du å tegne avtalegiro?

Accepted Answer

Dette ordner du selv i din nettbank.

Question 42

Hvordan sender vi ut din faktura?

Accepted Answer

* Vil du motta din faktura som en efaktura til din nettbank? Dette ordner du selv i din nettbank
* Ønsker du Vipps-faktura? Dette ordner du selv under instillingene i Vipps
* Ønsker du faktura til Digipost? Da må du opprette en Digipostkasse på www.digipost.no (http://www.digipost.no) Dersom du har åpnet for mottak av efaktura i nettbanken, vil fakturen sendes dit.
* Ønsker du faktura til epost? Send en epost til okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no) Dersom du har åpnet for mottak av efaktura i nettbanken, vil fakturaen sendes dit.
* Om du ikke utfører eller velger noen av overstående punkter, vil fakturaen komme pr. post
* Representerer du en et foretak som ønsker elektronisk faktura på EHF-format? Send oss en epost til okonomi@statskog.no med navn og organisasjonsnummer.

Question 43

​Har du penger til gode?

Accepted Answer

Send oss en epost til okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no) Husk å oppgi ditt bankkontonummer.

Question 44

Har du mottatt inkassovarsel?

Accepted Answer

Ta kontakt på epost okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no) eller telefon 95437000.

Question 45

Ønsker din bedrift å sende faktura på  elektronisk handelsformat (EHF )til Statskog?

Accepted Answer

Statskog vil gjerne motta faktura på EHF-format. Følgende firmaer kan motta:

* Statskog SF organisasjonsnummer 966 056 258
* Statskog Glomma AS organisasjonsnummer 930 040 649 
* Statskog Børresen AS organisasjonsnummer 910 973 029 
* Statskog Vafos AS organisasjonsnummer 917 048 762
* AS Meraker Brug organisasjonsnummer 930 151 602

Question 46

​Ønsker din bedrift å motta faktura på elektronisk Handelsformat (EHF-format) fra Statskog?

Accepted Answer

Send en epost til okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no) med foretakets navn og organisasjonsnummer så ordner vi slik at framtidige fakturaer kommer elektronisk på EHF-format.

Question 47

Ønsker din bedrift å sende faktura til Statskog per epost?

Accepted Answer

Send fakturaen på epost til okonomi@statskog.no (mailto:okonomi@statskog.no).

Question 48

​Har din bedrift sendt faktura til Statskog men savner oppgjør?

Accepted Answer

Send oss en epost til okonomi@statskog.no (mailto:kontrakt@statskog.no) eller ring oss på 954 37000.

Question 49

Hvor finner jeg informasjon om tomtefeste?

Accepted Answer

Informasjon om tomtefeste hos Statskog finner du under Eiendom og Tomtefeste (https://www.statskog.no/eiendom/tomtefeste)

Vi hjelper deg gjerne

Dette lurer andre på