Ser fremtidens skog
Statskog tar i bruk det som trolig er verdens mest avanserte planleggingsverktøy for skogsdrift. Systemet er utviklet i Norge.
Prognoseverktøyet er utviklet for Statskog og måler nøyaktig hvor mye skog det vil være og tilstanden på den, i et gitt område i fremtiden. Planting, hogst og andre tiltak i skogen blir lagt inn i databasen og prognosene umiddelbart oppdatert.
Denne uka ble dataverktøyet Geoskog formelt overrakt Statskog fra det norske utviklingsselskapet Geodata. To år og 7500 timer er lagt ned i utviklingsarbeidet.
– Oss bekjent er verktøyet unikt i verdensmålestokk. De fleste skogeiere i utlandet laserskanner store områder for å følge med på skogtilstanden. Forenklet kan vi si at vi med Geoskog i stedet forutser skogtilstanden i fremtiden fordi systemet vet hvor fort furu, gran og bjørk vokser, sier skogsjef Monica Grindberg i Statskog.
For en næring som må tenke i hundreårsperspektiv, betyr det nye hjelpemiddelet mye.
Sikrer stabil drift
Statskog har tatt utviklingskostnadene, men lar en hel skognæring ta verktøyet i bruk ved kjøp av lisenser. Ved å trykke på en play-knapp, kan driftsselskapene se om og når det er nok skog i sitt område de neste årene, og når de eventuelt må importere tømmer.
– Vi blir en jevn og stabil leverandør fordi vi får en mye bedre oversikt over hvor mye tilgjengelig tømmer vi har til enhver tid, sier Grindberg.
Kåre Hobbelstad er professor emeritus ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås og en nestor innen skogtakseringen i Norge. Kort fortalt er Geoskog hans utvikling av metoder for strategisk planlegging i skogbruket omgjort til et moderne geodataverktøy.
Han startet allerede på 60-tallet.
– Jeg tok utgangspunkt i den tidens datamaskiner som beregnet skogens vekst. Det var den gang utviklet tilvekstmodeller for enkeltbestander, og disse brukte jeg for å fremskrive bestanden av en hel skog, sier Hobbelstad.
Videre ble det blant annet utviklet funksjoner for beregning av biomasse og karbonbinding for ulike treslag og for ulik skogtilstand.
– Datautviklingen har gjort det mulig å lage stadig mer sofistikerte modeller. Det er også viktig å knytte skogens utvikling opp mot kart for å visualisere viktige områder for tiltak over tid. Geoskog innebærer en betydelig forbedring her, sier Hobbelstad.
Den matematiske og datatekniske spisskompetansen om hvordan skog vokser, er Hobbelstad nesten alene om å ha. Med dataverktøyet er kunnskapen hans gjort tilgjengelig og sikret for ettertiden.
Effektiv ferdsel
Skogens vekst simuleres i femårssykluser når forskjellige forutsetninger legges til grunn. Miljøhensyn tas også med, som at det ikke er lov å hogge i områder der bestemte livsmiljøer skal ivaretas.
I klimasammenheng har skogen fått altfor lite oppmerksomhet, mener Statskog.
– Skog binder CO2, og voksende skog binder mer enn gammel skog. Aktivt skogbruk er med andre ord viktig for CO2-regnskapet, og nå kan vi vise skogens betydning i klimaregnskapet på en måte vi aldri har kunnet før. Vi kan for eksempel se at planting av 50 000 dekar skog vil binde en bestemt mengde CO2 i 2063, sier Monica Grindberg.
Statskog har også fått utviklet et tilgjengelighetsanalyseverktøy. Til hver hogstklar skogbestand foreslås en kjøretrasé til nærmeste bilvei. Traséen som plottes inn i kartet tar hensyn til helninger i terrenget, til vernet mark, om en myr bare er farbar om vinteren og så videre.
– Når 4,7 millioner dekar skog skal forvaltes av noen få personer, er Geoskog et unikt og effektivt styringsverktøy, sier Grindberg.
Prosjektet har fått Skattefunn-midler fra Forskningsrådet.