Hopp til hovedinnhold
Skog og klima

Ser skogen om hundre år

Abf 181213 130422
Anne Berit Flo

Statskog har lagt alle sine eiendommer i et kartsystem. Med et nyutviklet dataverktøy kan de se hvor mye hogstmoden skog det vil være i et hvilket som helst skogområde hvert år de neste 100 årene. Programmet er utviklet for Statskog, men vil også bli tilgjengelig for andre større aktører i skogbruksnæringen.

Landets største skogeier, Statskog, kan snart se inn i fremtiden.

Statskog har lagt alle sine eiendommer i et kartsystem. Med et nyutviklet dataverktøy kan de se hvor mye hogstmoden skog det vil være i et hvilket som helst skogområde hvert år de neste 100 årene.

– Dette er det absolutt mest moderne og avanserte prognoseverktøyet som finnes for skogbruk i Norge, antageligvis også i Norden,
sier Kjell Anders Vikan i Statskog, planansvarlig for skog.

Skogens vekst simuleres i femårssykluser når forskjellige forutsetningerlegges til grunn.

– Skogressursdatabasen oppdateres kontinuerlig etter hvert enkelt tiltak i skogen, som planting, tynning og uttak. Verktøyet forteller dermed hvilket uttaksnivå vi kan ligge på for å opprettholde en bærekraftig balanse mellom ung og gammel skog, sier Vikan.

Statskog får også mye bedre oversikt over hvor mye CO2 skogen binder.

– En godt skjøttet skog er klimavennlig. Et tre som vokser binder mer CO2 enn i en dårlig drevet skog, sier Vikan.

Mange beregninger

Dataverktøyet utvikles i samarbeid med det norske IT-selskapet Geodata AS og skal være helt ferdig til sommeren.

– Det er detaljrikdommen som gjør dataverktøyet unikt. Variablene er svært mange, og for Statskogs områder snakker vi om til sammen to milliarder mulige beregninger, sier Øyvind Røe i Geodata.

Statskog har i dag cirka 4,7 millioner dekar produktiv skog. Porteføljen økte betraktelig i 2010, da Statskog kjøpte 1,1 millioner dekar skog- og utmarkseiendommer av Orkla.

Anskaffelsen økte behovet for gode arbeidsredskaper.

Det nye dataredskapet hviler tungt på et program som professor emeritus Kåre Hobbelstad ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås har utviklet tidligere. Hobbelstad er en nestor innen skogtakseringen i Norge og har jobbet mye med skogprognoser.

– Utfordringen var at det var et tekstbasert program som stort sett bare kunne opereres av oppfinneren selv. Nå får vi et brukergrensesnitt som gjør at analysene kan lages av mange flere og prognosene visualiseres, sier Røe.

Hobbelstad har bidratt aktivt i videreutviklingen.

Ut i verden

Programmet er utviklet for Statskog, men vil også bli tilgjengelig for andre større aktører i skogbruksnæringen. I juli skal
programmet vises fram på Esri-messen i San Diego, en årlig storsamling for fagmiljøet som jobber med geografiske informasjonssystemer (GIS).

Parallelt har Statskog sammen med Geodata utviklet et verktøy for å vise best tilgjengelighet for uttak av skog. Hver enkelt bestand i skogen får en kjørbar trasé med en kjøreavstand til nærmeste bilvei.

– Kartverktøyet inneholder blant annet opplysninger om vernede og sårbare områder og kan ut fra skogens sammensetning beregne hvilke skogsbilveier som sparer miljø, tid, energi og penger, sier Kjell Anders Vikan i Statskog.

Les mer om skog og klima i Statskog