Hopp til hovedinnhold
Rypejakt Torkel Skoglund
Torkel Skoglund
Jakt og fiske

Rypetellinger viser oppgang

Abf 181213 130422
Anne Berit Flo

For andre år på rad er det flere ryper å jakte på, viser Statskogs tellinger. Rypejakta starter 10. september. Landets største grunneier, Statskog, er akkurat ferdig med årets rypetellinger og melder om fortsatt oppgang i bestanden

For andre år på rad er det flere ryper å jakte på, viser Statskogs tellinger. Rypejakta starter 10. september. Landets største grunneier, Statskog, er akkurat ferdig med årets rypetellinger og melder om fortsatt oppgang i bestanden.

– Det er observert flere ryper i så å si alle områder. Oppgangen var forventet, men litt mindre enn vi regnet med i noen områder, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Det er produksjonen, altså hvor mange kyllinger som har overlevd sommeren, som er forskjellen fra i fjor.

– I år har de fleste kyllingene overlevd sommeren, og det gir en økning i bestanden. Rev og andre predatorer har levd godt på mus og smågnagere, som det har vært mange av i år, og som er lettere å fange enn kyllinger, sier Breisjøberget.


Vant til lite
Rundt halvparten av landets rypejegere jakter på statsgrunn, der jakta bestyres av enten Statskog eller lokale fjellstyrer.

I indre og ytre Troms er rypetettheten estimert til henholdsvis 16 og 23 ryper per kvadratkilometer i år. På jaktområdene i Helgeland i Nordland ligger årets bestand litt over fjorårets, det vil si tett oppunder 20 ryper per kvadratkilometer. Også i Salten har bestanden gått litt opp i år, med unntak av Saltfjellet.
I området Njardarheim i Sirdalsheiene har rypebestanden fått et stort oppsving, fra 22 per kvadratkilometer i fjor til 38 i år. (For andre områder, se tabell nederst.)

Når et område passerer 30 ryper per kvadratkilometer, er det et virkelig bra rypeår.

– Er det over 20 ryper per kvadratkilometer, synes de fleste jegere det er bra med fugl. Under 10 er det dårlig, men det har vært så mange dårlige rypeår nå at jegerne begynner å bli vant med et lavere nivå, sier Breisjøberget.

Kvotene for Troms og Nordland er i år satt til fem ryper per jeger per dag, og én skogsfugl per jeger per dag, og maksimalt fem skogsfugl i sesongen.


Tiltak
Totalt ble 152 000 ryper skutt i løpet av jaktåret 2013/2014, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var 26 prosent flere enn året før, som var det dårligste siden Statistisk sentralbyrå begynte å føre jaktstatistikk på begynnelsen av 1970-tallet.

I jaktåret 2012/2013 ble det skutt 120 000 ryper. For ti år siden var antallet 444 000. Nedgangen i rypebestanden har ikke vært lett å håndtere for forskere og grunneiere. Selv om jegerne har fått utdelt lavere kvoter, har det ikke automatisk ført til høyere bestand.

– I Nordland og Troms samler vi inn data med tanke på fremtidige tiltak, for eksempel må jegere rapportere inn fangst hver 14. dag for å få fortsette jakta. Takseringen før jakta gir informasjon om bestanden, men det er også viktig å få kunnskap om jakttrykket underveis, sier Breisjøberget. Når bestanden går opp, er det også som regel flere jegere på jakt, og over en lengre periode.


Slik foregår rypetellinger
I løpet av de tre første ukene i august går flere hundre medlemmer av lokale jeger- og fiskerforeninger linjer i terrenget, det vil si at de går opp til fire kilometer rett fram. Med hund som medhjelper registrerer de hvor mange ryper og rypekyllinger de treffer på, med opp til 250 meter på hver side som registreringsfelt.

Til sammen går observatørene rundt 1500 kilometer på Statskogs områder i løpet av takseringen, nesten like langt som avstanden Oslo-Tromsø.

Les mer om Statskogs rypejakt