Hvit vinterpels blir utdatert
Snøen kommer senere og forsvinner tidligere enn før. Men harer, ryper og røyskatt klarer ikke å holde tritt med klimaendringene.
Det er mengden dagslys som setter i gang forvandlingen fra sommerdrakt til hvit vinterpels hos dyrene, ikke mengden snø.
– Særlig haren må tilpasse seg fremover, ellers dør den ut. For tiden skjer klimaendringene raskere enn evolusjonen, og hvite dyr har feil farge store deler av vinteren fordi snøen uteblir mange steder, sier Jo Inge Breisjøberget, Statskogs fagsjef for jakt og fiske.
Pasjonert harejeger og forskningssjef Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er også bekymret.
– En hare i vinterpels på barmark lyser som en lyspære mot underlaget. Det gjør den veldig sårbar for flygende rovdyr som kongeørn, hønsehauk og hubro, sier Pedersen.
Kamuflasje er årsaken til at flere arter i norsk fauna over tusener av år har utviklet hvit pels vinterstid.
Konkurranse
På begynnelsen av 1990-tallet ble det felt over 50 000 harer i året. Sist jaktår ble det innrapportert bare 17 560, ifølge Statistisk sentralbyrå. Rypebestanden har hatt en enda brattere nedgang.
Nedgangen er årsaken til at begge i fjor havnet på rødlista over truete dyrearter.
– Det forskes mye på rype, men lite på hare. Få har brydd seg om dem. Vi regner likevel med at reduksjon i antall skutte harer betyr at det er stor nedgang i bestanden, sier Hans Christian Pedersen i NINA.
At snøfattige vintre gjør ryper og harer til et lettere bytte for rovdyr, er trolig bare én årsak.
– For harenes del spiller trolig også endret hjorteviltbestand inn. Flere elg og hjort betyr konkurranse om maten vinterstid. Hjortevilt spiser typisk haremat som skudd og kvist på rogn, selje og osp, sier Pedersen.
Vil rekruttere harejegere
Rypejegerne må forholde seg til lavere kvoter, men også jaktforbud i en del områder. Harejakt er derimot uregulert.
Statskog har til og med lansert et eget jaktkort for harejakt i år.
– Tidligere var harejakt inkludert i småviltjaktkortet, men det meste av småviltjakta stopper til jul. Det la begrensinger på harejakta, som også er aktuell etter jul, særlig i Sør-Norge, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.
I sør avsluttes harejakta nå i slutten av februar, men varer til 15. mars i nord.
– Harejakt og revejakt er et godt alternativ til jakt på rype og skogsfugl. Vi håper flere småviltjegere oppdager det. Det er også en fin jakt for nybegynnere, sier Breisjøberget.
NINA-forskeren er ikke bekymret for at eventuelt flere drar på harejakt.
– Det er ikke dagens harejegere som tærer på bestanden. Men rypejegere er ganske tradisjonsbundne, og mange tar nok heller til takke med lavere kvoter enn å skifte jakt, sier Hans Christian Pedersen.
Relatert innhold
Mår like stor eggtyv som rev
Kameraovervåkning avslører at mår er en skogsfuglenes verste fiender. Fra naturens side blir ryper og annen skogsfugl utsatt for mye mer effektive jegere enn mennene og kvinnene som drar på jakt i september.
Rypejakta høsten 2015 så langt - jaktstatistikk for Nordland og Troms
Statistikken for i år viser en liten nedgang i antallet jegere fra 5915 personer i fjor, til 5441 i år. En nedgang på til sammen åtte prosent. Totalt ble det i samme periode i fjor felt 16371 ryper, mot 12904 ryper i år.
Oransje jegerluer revet bort
Fargesterke capser er blitt en hit blant jegere. Første opplag er revet bort, nå lages flere. Det er Statskog som på denne måten vil gjøre jegerne mer synlige i terrenget.