Oransje jegerluer revet bort
Fargesterke capser er blitt en hit blant jegere. Første opplag er revet bort, nå lages flere. Det er Statskog som på denne måten vil gjøre jegerne mer synlige i terrenget.
– De første 3000 luene vi laget før fjorårets jakt forsvant raskt. Nå sender vi ut 4000 nye, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.
Allerede på andre dag av årets rypejakt ble en mann i Vest-Telemark skutt i brystet med hagle. 20. september ble en norsk jeger skutt under fuglejakt i Jämtland i Sverige, og fem dager senere ble en 63-åring alvorlig skadet av vådeskudd i Sør-Trøndelag.
– Det skjer i gjennomsnitt én jaktulykke annethvert år med fatal utgang. Det er svært få sett i lys av hvor mange tusen som jakter. Men vi må alltid ha ambisjoner om å få antallet ned til null, og luene kan medvirke til det, sier Breisjøberget.
Nesten en halv million nordmenn står oppført i jegerregisteret. 142 825 av dem jaktet i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Feilkobler
De fleste skadene skjer under småviltjakt, men de alvorligste under storviltjakt.
– Det skjer en feilkobling hos jegeren, som tror han ser et byttedyr og ulykksalig nok skyter kameraten sin. Jeg er sikker på at mange jaktulykker ville vært avverget hvis den andre hadde hatt lue med sterke farger. Når både form, størrelse og farge er annerledes enn elg og rype, er sjansen for feilkobling minimal, sier Breisjøberget.
Luene er gratis og har så langt blitt distribuert til jegere som har kjøpt jaktrettigheter hos Statskog. Storviltjegere er prioriterte mottakere, samt unge jegere og nybegynnere på jaktopplæring.
I år blir luene delt ut til alle som vil ha.
Inn i jaktkolleksjonene
Jegere er opptatt av tradisjoner, og jegerhabitten har tradisjonelt vært grønn.
– Jeg husker at vi for 20-25 år siden lo av svenske jegere som fløy rundt i skogen med røde hatter og bånd. Men det har skjedd en gradvis endring til at sterke farger blir vanligere på jakt i Norge også, sier Breisjøberget.
Statskog er foreløpig eneste grunneier som promoterer sterke farger på denne måten. Men nesten alle de store produsentene av jaktklær har nå minst ett antrekk med innslag av en sterk farge, som regel oransje. Bergans begynte med det i fjor.
– Vi har nå både jakker, vester og hodeplagg med signalfarger. Vi vet at dyr ikke ser fargekontraster, derfor er det ingen grunn til å kamuflere seg på jakt, sier Hans Simensen, produktansvarlig for Bergans’ jaktkolleksjon.
Vanlig i utlandet
Oransje luer kan ikke skremme bort elg eller andre hjortedyr. De er ikke utstyrt med fargesyn som fanger opp røde farger.
– Luene er egnet for rypejakt og annen småviltjakt også. Hvis jegere bommer, er det ikke på grunn av fargen på lua.
I USA er oransje lue og vest påbudt under jakt.
– Heldigvis ser vi en økende aksept for bruk av bekledning med signalfarger i den norske jegerstanden. Plagg med signalfarger er påbudt på jakt i Finland, og i Sverige finnes det en uskrevet regel om at man gjør seg synlig for hverandre. Vi mener det er en gammeldags holdning at signalfarger ikke hører hjemme på jaktbekledning, sier Hans Simensen.
Relatert innhold
Endring i jakttid for fjellrype i Nordland sesongen 2015
Statskog ser at tidligere fattet vedtak om å stoppe rypejakta fra 1. oktober 2015, gjort med bakgrunn i resultatene fra lirypetaksering i Nordland, ville ha rammet lokale jegeres jaktmuligheter spesielt hardt. Etter en ny vurdering av konsekvensene ved å stenge rypejakta totalt fra 1. oktober, har Statskog i samråd med NJFF- Nordland gjort endringer i jakttida for fjellrype i Nordland.
Mange ryper i nord, begredelig i sør
Lengst i nord er bestanden bra, viser Statskogs rypetellinger. Men i sør blir jakta avlyst flere steder. Landets største grunneier har de siste ukene hatt over 500 rapportører i sving for å telle ryper i terrenget. Takseringene gir grunnlag for å sette riktige jaktkvoter. – Det går et skille i bestanden omtrent ved Polarsirkelen i år. I Troms og lengst nord i Nordland er det gode rypebestander i år, særlig på kysten i Troms. Sør for Saltfjellet er ganske begredelig hele veien, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog. Forholdene i Midt- og Sør-Norge sammenlignes med rypejakta 2012, den dårligste i manns minne. For Troms er imidlertid dagskvoten seks ryper. I Nordland blir kvoten i år to per dag og seks per sesong. Fra 1. oktober er det jaktstopp på rype og skogsfugl i fylket. Avlyst I et av Statskogs mest populære område for skogsfugl- og rypejakt, Ljørdalen i Trysil, er det bestemt at rypa og skogsfugl skal fredes i år. Jakta avlyses også på Statskogs eiendommer i Femundsmarka og på Hjerkinn i Dovre kommune. – Det er første gang jeg opplever det i min tid i Statskog. Jegere liker forutsigbarhet, og mange har kjøpt jaktkort på forhånd. De vil få kortet refundert, sier Breisjøberget. Også andre aktører har bestemt seg for å avblåse rypejakta i år, som Kvikne Fjellstyre i Sør-Trøndelag, Øvre Numedal Fjellstyre i Buskerud og Dalsbygda Jaktlag i Hedmark. Andre vurderer det samme. – Lokal fredning har liten innvirkning på de vanlige svingningene i bestanden. Det er siste utvei, og brukes først når det er svært lite fugl igjen i terrenget. Erfaringen viser at jegerne er ekstra effektive når bestandene er så lave som i år, sier han. Farlig ruging Rypene har vært under ekstra stort press i år. I sør krasjet gnagerbestanden allerede i februar. Det betyr at rev og andre predatorer spiser eggene til rype og skogsfugl i stedet. I tillegg lot våren og sommeren vente på seg. For eksempel lå temperaturen i indre og høyereliggende strøk i Sør-Norge to-tre grader under det normale i mai, ifølge Meteorologisk institutt. – I fjellet ble hele snøsmeltingen satt på vent i lang tid. I slike år må rypene oppsøke barflekker å ruge på. Der blir de svært sårbare. Rødreven kan bare lete opp sånne flekker og være ganske sikker på å finne mat der, sier Breisjøberget. Nyklekkede rypekyllinger lever nesten utelukkende på innsekter de første ukene. Når de blir født i snørike omgivelser, er tilgangen på mat derfor liten. I nord har gnagerbestanden klart seg mye bedre under snøen. I deler av Finnmark og Troms var mai også varmere enn normalt. – Det er også lokale variasjoner som avgjør hvor mange ryper som lever opp. Det har for eksempel ikke gått så bra i deler av Helgeland som i Troms. Troms hadde et veldig godt rypeår i fjor også, så her har det vært relativt flere stamfugl i sving med reproduksjon, sier Breisjøberget. Etter to år med oppgang, ser det dermed ut til at rypejegerne må belage seg på fangstnedgang igjen. 140 000 liryper og 82 450 fjellryper ble skutt i fjor, en oppgang på henholdsvis 40 og 27 prosent. Rypejakta starter 10. september.Les mer om Statskogs fuglejakt
Ville etter villrein
Interessen for å jakte villrein har økt kraftig. Statskog må si nei til over 90 prosent av jegerne i år. Villreinjakt på høyfjellet er selve urjakta i Norge. Elg og hjort utgjør det meste av storviltjakta i dag, men de fantes det lite av for bare noen tiår siden.