Bare ett fjellrev-kull i fjor

For hundre år siden var prisene på fjellrevskinn så gode at jakt tok knekken på nesten hele bestanden. Selv om fjellreven ble fredet i 1930, har den aldri kommet seg opp på et selvgående nivå.

Flere steder i landet sørger fôringsstasjoner for at den får nok mat.

- Maten går unna nå som det ikke er lemenår. Vi gir dem hundefôr fra automater som er utformet slik at bare fjellrev får tak i maten. Grunnen er at rødreven ikke skal komme først og tømme matfatet, sier leder Tore Bjørnstad i Statskog Fjelltjenesten.

Statskog Fjelltjenesten overvåker fjellrev i Nordland og Troms på oppdrag fra Statens naturoppsyn. I Saltfjellet er seks fôringsstasjoner plassert ut med tilhørende overvåkingskamera for å registrere aktivitet. Alle aktive hi skal inn i den nasjonale databasen.

-Vi følger med på de stedene hvor vi vet det er rev og ser om det er aktivitet rundt hiene, om gamle hi er åpnet eller om det er spor og ekskrementer på utsiden. I dårlige år prioriterer fjellreven egen overlevelse fremfor å få barn. De virker å være avhengige av lemenår for å formere seg, sier Bjørnstad.

I Nordland er det registrert 89 hilokaliteter og i Troms 54. Mange av dem har ikke vært i bruk på flere tiår. Eventuelle nye ekskrementer ved et hi samles inn for DNA-analyse for å følge individene.

Forsiktig opptur

Bestanden av norske fjellrev har ligget på rundt 50 dyr, fra Finse i sør til Varangerhalvøya i nord. Men de siste årene har bestanden vært økende, blant annet på grunn av to gode smågnagerår med mye lemen i fjellet i 2010 og 2011. I 2011 passerte bestanden 100 individer. 40 kull ble registrert.

- Bestanden er mer robust enn den har vært på mange tiår. En viktig grunn er at lemenbestanden ikke krasjet før utpå høsten og tidlig vinter, som er senere enn normalt, sier seniorforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning.

Men det går ikke fort oppover. Når det ikke er lemenår, kan det være så lite mat at fjellreven nesten ikke formerer seg i det hele tatt. I 2009 ble det registrert null ynglinger.

Bestanden er liten og delt opp i små delbestander med liten eller ingen utveksling av dyr seg i mellom. Det gjør at det vanskelig for fjellreven å vokse i antall for egen maskin. I tillegg har de store lementoppene i perioder vært delvis fraværende, noe som trolig var en medvirkende årsak til at fjellrevene på Dovre døde ut på 90-tallet, sier Flagstad.

Han legger til at utveksling av dyr likevel har tatt seg litt opp de senere åra, spesielt i Sør- og Midt-Norge.

Menneskelige etterlatenskaper i fjellet gjør at rødrev på jakt etter mat har blitt vanligere på fjellrevens territorium. Fjellreven er cirka 25 prosent mindre i størrelse enn rødreven og blir derfor ofte fortrengt
der begge finnes.

Oppdrett

Som et tiltak for å få opp bestanden bedrives det også avl av fjellrev. I innhegningene på Sæterfjellet i Oppdal er det satt inn kunstige hi med videoovervåkning, og det er bygd opp kunstige steinurer. Siden 2006 har det blitt satt ut 213 valper herfra, som blant annet har gjort at fjellreven er tilbake på Dovre.

I yngleperioden er fjellreven ekstra sårbar for menneskelig aktivitet i fjellet. Parringstiden er i mars-april, og ungene blir født cirka 50 dager senere. Da kan Fjelltjenestens folk bli møtt av små nøster
som tumler rundt beina på dem.

- Ungene kommer ut av hiet for første gang når de er omtrent tre uker gamle. Halvannen måned gamle blir de avvent mora, og når de er mellom to og tre måneder, kan de ta lange turer bort fra hiet, sier Tore Bjørnstad i Statskog.

Les mer om Statskog Fjelltjenesten her