Granplante med utsikt Steinar Johansen
Skog og klima

Plantepolicy i Statskog

Portrett
Anne Berit Flo

I det siste har flere kommet med påstander om Statskogs plantepolicy som ikke har vært korrekte. Derfor dette innlegget fra vår side. For det første vil jeg understreke at Statskog kontinuerlig jobber med standarder for etablering av foryngelse på våre eiendommer.

I det siste har flere kommet med påstander om Statskogs plantepolicy som ikke har vært korrekte. Derfor dette innlegget fra vår side. For det første vil jeg understreke at Statskog kontinuerlig jobber med standarder for etablering av foryngelse på våre eiendommer.

Vi legger kunnskapsbasert informasjon til grunn for all aktivitet i skogen vår, om det gjelder sluttavvirkning eller skogskjøtsel. Statskog er også aktivt med i utviklingen av plantestandarder der næring, forvaltning og forskning er involvert. Dette er viktig for å kunne medvirke til utvikling og forankring av endringene som stadig skjer.

I Sør og Nord-Trøndelag er det nylig utviklet en ny standard for plantetetthet. Planteantall ble ikke endret fra gjeldende standard, men arbeidsgruppa, der også Statskog var med, så spesielt på koblingen mellom utplantingstall og utgangstetthet etter regulering. Økt bruk av foredlet plantemateriale ble et tema i prosessen og spesielt økt planteantall ved bruk av foredlet plantemateriale. Arbeidsgruppa ble enig om at utplantingstallet skal økes med en bonitetsklasse ved bruk av foredlet frømateriale.

Et argument som stadig går igjen i det som tidvis er blitt en diskusjon om hvorvidt Statskog SF planter nok, er at noen tror at Statskog bevisst har lagt seg på lovens minimum hva utplantingstetthet angår. Det stemmer ikke. Tabellen under viser Statskogs policy på dette området.

Etter vår mening er lovens minimum på midlere og gode boniteter så lavt at det verken er skogpolitisk forsvarlig eller økonomisk fornuftig. Statskog sin policy ligger om lag midt i intervallet på anbefalt planteantall per dekar. Et eksempel er G14, hvor Statskog setter ut 160 planter per dekar. Bruker vi foredlet materiale, skal vi sette ut 190 planter per dekar, som er i tråd med så vel anbefalinger som forskning.

Minst like viktig er det for oss å erstatte planter som er blitt ødelagt av for eksempel gransnutebille eller mus. Det er også viktig å differensiere investering/planteantall etter driftsforhold og avstand til vei. Det betyr i praksis tettere plantetetthet på god bonitet, og da særlig nær vei, enn hva anbefalt er. Men det betyr også det motsatte i marginale strøk.

Og for ordens skyld: Når det hevdes at Statskog legger seg på eller under lovens minimum for plantetall i skogområdene vi kjøpte av Orkla, kan ikke det bli mer feil. Disse områdene har god bonitet og for det aller meste god nærhet til vei. Så her ligger Statskog langt over lovens anbefalinger.

Enkelte har også hevdet at Statskog nå har høy avvirkning for å kunne betale ned lånet vi tok opp i forbindelse med kjøpet av Orklas skoger. Det stemmer heller ikke. Vår avvirkning er kun basert på kunnskapsbasert informasjon om tilstanden i skogene våre. Lånet betales ned ved hjelp av inntektene fra salg av spredte eiendommer landet over.

Les mer om Statskogs skogsdrift

Monica Grindberg, skogsjef i Statskog Fotokompaniet AS Namsos

Skogsjef Monica Grindberg synes funnene i NIBIO-rapporten gir grunn til optimisme rundt barkbilleskader på grana i Norge