Hopp til hovedinnhold
Rypejakt i Njardarheim
Trond Gunnar Skillingstad
Jakt og fiske

Rypetellinger viser oppgang

Abf 181213 130422
Anne Berit Flo
Nyheten er over ett år gammel

Etter tidenes dårligste rypejakt i fjor, ser det bedre ut i år, viser Statskogs tellinger. Fjorårets jakt ga det magreste utbytte av ryper som noen gang er registrert. 120 000 ryper var nesten en halvering fra året før.

Etter tidenes dårligste rypejakt i fjor, ser det bedre ut i år, viser Statskogs tellinger.

Fjorårets jakt ga det magreste utbytte av ryper som noen gang er registrert. 120 000 ryper var nesten en halvering fra året før.

– Det kunne nesten bare gå oppover etter fjoråret, og tellingene våre viser at det er flere ryper i nesten alle våre områder i år, med unntak av noen steder i Trøndelag, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

Kvotene blir dermed større enn i fjor i de fleste jaktområdene.

Rypejakta starter 10. september. Rundt halvparten av landets rypejegere jakter på statsgrunn, der jakta bestyres av enten Statskog eller lokale fjellstyrer.

– Særlig i indre strøk av Troms og sør i Nordland er det en betydelig oppgang i år. Noen steder i Trøndelag gikk fra dårlig til middels i fjor, men har ikke hatt videre oppgang i år, sier han.


Færre fiender

Færre rødrev er sannsynligvis en viktig forklaring, ifølge Statskog.

– Det var mye lemen fram til sommeren i fjor, og så krasjet bestanden. Det gikk trolig også hardt utover reven, som fikk mindre mat. Indikatorer tyder på at færre rev har klart seg gjennom vinteren, sier Breisjøberget.

Reven er en av rypas verste fiender.

Den brutale nedgangen i fjor kan også forklares av det reduserte jakttrykket. Jegerne fikk tildelt mindre kvoter. Noen områder ble helt stengt for rypejakt.

– Men vi vil advare mot å konkludere med at fredning er løsningen. Det er stort sett antallet rovdyr som bestemmer rypebestanden. Med færre rev i terrenget er det flere rypekyllinger som får vokse opp, sier Breisjøberget, som holder på med en doktorgrad om rypeforvaltning.


Stortelling

Rypetellinger i Statskog-regi er et stort prosjekt og foregår de tre første ukene i august. Flere hundre medlemmer fra lokale jeger- og fiskerforeninger går utlagte linjer i terrenget, det vil si at de går fire kilometer rett fram i terrenget. Med hund som medhjelper registrerer de hvor mange ryper og rypekyllinger de treffer på, med 250 meter på hver side av linjen som registreringsfelt.

Tellingene avgjør hvor store kvoter rypejegerne får i år.

43 000 nordmenn gikk på rypejakt i fjor, mot nærmere 60 000 for bare et par år siden.

– I kronårene 1987 og 1988 var det over 100 000 rypejegere på jakt. Mange har falt fra, særlig sofajegerne. Men de ivrigste jakter fortsatt, om enn i mindre omfang, sier Breisjøberget.

En typisk rypejeger er på jakt i 10-12 dager og tar det som en ferie, med bålkos og overnatting i telt.

– Sammen med elgjakt vil nok rypejakt fortsatt ha status som den store folkejakta fremover selv om det har gått nedover med utbyttet de siste årene, sier Breisjøberget.


Statskogs rypetelling

TROMS og OFOTEN
Det er generelt en god kyllingproduksjon og oppgang i Troms. Særlig i indre og nordlige deler er tetthetene høyere enn i fjor. I sørlige strøk er bildet mer varierende med noen områder som ikke har oppgang fra i fjor.

I området rundt Altevann i Bardu kommune er det en solid oppgang fra 22 ryper per kvadratkilometer i fjor til 37 i år. I Svandalen i Tranøy er det talt rundt elleve ryper per kvadratkilometer, mot 14 i fjor. De andre områdene som er taksert, har for få observasjoner til å kunne regne tetthetsestimat, men også her er det en oppgang.

Både i indre og ytre deler av Troms blir dagskvoten per jeger satt til to liryper og tre fjellryper per dag, samt én skogsfugl per jeger per dag. For skogsfugl er brunfuglene fredet. Det blir ingen sesongkvote i Troms.

Kvotene gjelder fram til nyttår, men kan bli endret i løpet av jakta.

NORDLAND
Oppgang eller på stedet hvil i hele fylket. Det er en del lokale forskjeller, men stort sett oppgang og god kyllingproduksjon på Helgeland. Fortsatt lave, og til dels veldig lave, tettheter i Salten, men også her er det oppgang i år.

I år er det felles kvote for hele Nordland, tre ryper og én skogsfugl per jeger per dag, men med fredning av brunfugl. Sesongkvoten er på 12 ryper, uavhengig av art. For skogsfugl er sesongkvoten fire fugler per jeger. Dagskvoten etter jul er satt til to ryper uansett art.

I forsøkskommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal vil det fortsatt være en begrensning i antall jegere som slipper til i det enkelte jaktfelt per dag, men feltene blir ikke, som forutgående år, stengt etter at det er jaktet et visst antall dager.

TRØNDELAG
I Namsskogan er det på stedet hvil. Det er registrert 12 ryper per kvadratkilometer, mot ti i fjor, og 3,8 kyllinger per høne, mot 2,5 i fjor. Her er kvoten satt i samarbeid med fjellstyret og er i år på fire ryper, hvorav maks to liryper, og én skogsfugl per jeger per dag.

I Bangdalen er det også oppgang fra i fjor. Det er registrert fem skogsfugl per kvadratkilometer og et snitt på 2,5 kyllinger per høne. Dagskvote på to liryper og én skogsfugl. Fredning av brunfugl, som i fjor.

I Hjerkinn- og Drivstuutmålet sør i Oppdal kommune er det talt 9,8 rypekyllinger per høne, mot 3,8 i fjor. Tettheten er en del høyere, med 22 ryper per kvadratkilometer mot åtte året før. Her er kvoten tre ryper per jeger per dag.

På tellerutene på Kongsvold har Statskog kun funnet sju ryper per kvadratkilometer og 3,3 kyllinger per høne. Det er en nedgang fra ti ryper i fjor. Det medfører at det blir veldig begrenset jakt i forsøksområdet på Kongsvold i år.

Det er kun en svak oppgang i Femundsmarka både i tetthet og overlevende kyllinger. Området sett under ett ligger rundt eller under middels sammenlignet med tidligere år. Jegerne finner kvotene for Sør-Trøndelag under det enkelte tilbud på inatur.no.

Kvotene gjelder fram til nyttår og kan bli endret i løpet av jakta.

ØSTLANDET
Her er det en markert oppgang i Statskogs terreng. I Fulufjellet er det talt seks ryper per kvadratkilometer, mot tre i fjor. Antall kyllinger er 6,3 per høne. I Drevfjellet i samme område (Ljørdalen) har Statskog talt 47 ryper per kvadratkilometer og 6 kyllinger per høne. I Ljørdalen ble det registrert seks orrfugl og fem storfugl per kvadratkilometer.

Også på Varaldskogen har Statskog økning fra i fjor, og det er for orrfugl økningen er størst. Storfugl er på nesten samme nivå som i fjor.

Både Sølvverket og Finnemarka har en god kyllingproduksjon og en tetthet rundt fem skogsfugl per kvadratkilometer.

Jegerne finner kvotene på statskog.no.

SØRLANDET
Også i Njardarheim er det en svak oppgang å spore i år. Her er det funnet 22 ryper per kvadratkilometer og fire kyllinger per par.

Nedgang i Gjerstad, kun to skogsfugl per kvadratkilometer mot sju i fjor. 1,3 kylling, mot 3,3 i fjor.
Jegerne finner kvotene på statskog.no.

(Statskog opererer med 90 prosent sikkerhet når de oppgir tallene.)

Les mer om Statskogs fuglejakt