Hopp til hovedinnhold
Drift med skogsmaskin i 2010
Wiggo Bråten
Skog og klima

Statskog øker hogsten

Abf 181213 130422
Anne Berit Flo

Den nye eieren av Borregaard-skogene øker aktiviteten betydelig. Det er mer tømmer i skogene enn tidligere antatt.

Statskog inngikk i fjor høst avtale med Orkla om å kjøpe 1,1 million dekar nytaksert skog i Borregaard Skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS.

– Skogressursene ble kartlagt før salget og viste at det fantes mer hogstmoden skog enn man tidligere har trodd, sier skogsjef Monica Grindberg i Statskog.

Nå økes avvirkingen fra 100 000 til 200 000 kubikk tømmer i året

Godt drevet

Professor emeritus Kåre Hobbelstad ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås har i årevis ledet landskogtakseringen i Norge og har jobbet mye med skogprognoser.

Han var også med da Borregaard-skogene ble taksert på nytt.

– Statskog har tatt over en skog som er stelt veldig godt med av den forrige eieren. Blant annet ble det plantet mye skog på 50- og 60-tallet. I dag er det vesentlig mer såkalt yngre produksjonsskog enn på forhånd antatt, det vil si 30-50 år gamle trær i en ekstra god vekstfase, sier Hobbelstad.

Det betyr at volumet i Borregaard-skogene vil stige raskt i nær fremtid.

– Derfor er det ikke nødvendig å fortsette med lav avkastning på gammel hogstmoden skog, sier den pensjonerte skogprofessoren.

Følger med

Skogsdrift er en langsiktig geskjeft. Skogen som plantes i dag gir avkastning først om 60-100 år. I Statskogs database over skogressursene registreres stående volum, tilvekst, alder og bonitet, det vil si markens evne til å produsere trevirke. På dette grunnlaget lages langsiktige prognoser over skogens produksjonsmuligheter.

– Uttaket skal også tilfredsstille miljøkrav. Det betyr for eksempel at det skal stå igjen en kantsone mot vann og vassdrag for å sikre artsmangfoldet, at falkereir og andre truete arter skal ha en buffersone rundt seg, at det ved hogst skal settes igjen i gjennomsnitt ti stormsterke trær per hektar, sier Monica Grindberg i Statskog.

Statskog driver etter den såkalte Levende Skog-standarden, en beskrivelse av hva som er bærekraftig, norsk skogbruk. De 25 kravene er utarbeidet av blant andre WWF Norge, SABIMA, Fellesforbundet, Norskog, Statskog, Treindustrien, Norges Skogeierforbund og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO).

Må hugge

Trærne har faktisk ikke godt av bare å bli stående.

– Blir det for mange gamle trær, kommer det lite ungskog under de gamle trærne fordi det ikke er næring nok. Og eldre trær risikerer råtesopp og billeangrep. Gammel skog blir også svært ustabil og mer utsatt for vindfelling, sier Kåre Hobbelstad.

Det årlige hogstkvantumet i Norge har vært forholdsvis stabilt de siste 80 årene. Volumet av skogen og den årlige tilveksten av ny skog er doblet i samme periode, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I sine andre hogstområder øker Statskog avvirkingen fra 138 000 til 180 000 kubikk. Totalt blir den årlige hogsten nå 380 000 kubikk. Dette er likevel bare en liten del av skogbruket i Norge. Den årlige avvirkningen av industrivirke for salg i Norge er på 6,6 millioner kubikk.

Les mer om Statskogs skogsdrift