​Jakta som gnager på tålmodigheten

Venting, venting og atter venting. Beverjakt er neppe noe for den mest rastløse og våryre av oss – her er det sjelden nok å peke geværpipa i retning elvebredden og håpe på fangst i løpet av minutter. Og hva i all verden skal man egentlig med et beverslakt?

Høy bestand – lav avskyting

Hvert år blir det skutt om lag 2.000 bevere her i landet. Tallet burde vært det femdoblet, ifølge en av Norges fremste beverforskere, Everett Howard Parker.

– Ingen vet eksakt, men den norske beverbestanden er trolig på mellom 70.000 og 80.000 dyr. På en voksende bestand kan avskytinga trolig være på rundt 25 prosent, mener Parker ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Beveren feller skog og kan demme opp store områder.

– For 20 år siden ble beveren utelukkende sett på som et skadedyr. I dag er den i ferd med å bli et yndet jaktobjekt, mener fungerende fagsjef jakt og fiske i Statskog, Kristian Eiken Olsen.

Spesielt der bestanden er størst – i Agderfylkene, Telemark og Hedmark – rives jaktkortene unna. Men stadig flere får tenning på beverjakt, spesielt siden den sakte, men sikkert sprer seg både vestover og nordover.

– Jakta foregår på ei tid på året hvor lite annen jakt pågår. Dessuten er det blitt såre enkelt å kjøpe jaktkort. Alt kan ordnes på nettet. Noen klikk på inatur.no så er du klar for å dra på jakt, sier Eiken Olsen.

Beverne er først og fremst aktive om natta. De må jaktes på tidlig om morgenen eller sent om kvelden.

– Det beste er å skyte når beveren er på land. Feller du en i vannet, er det en risiko for at den synker og forsvinner, sier Eiken Olsen, som selv har god erfaring med beverjakt.

Han understreker at hovedpoenget med jakta i da er naturopplevelsen; det å sitte ute en tidlig vårmorgen ved et tjern i skogen. Samtidig er beveren en jaktbar ressurs.

– Beverkjøtt har en utpreget viltsmak og skinnet er flott, mener han.

– Hva er viktig å tenke på under beverjakt?

– Varme klær. Og god tålmodighet, sier Eiken Olsen.

Sesongen for beverjakt varer offisielt fra 1. oktober til 30. april. I en del kommuner er jakta utvidet til 15. mai på grunn av is- og snøforholdene.

FAKTA OM BEVER:

Nesten utryddet i verden midt på 1800-tallet. Skinnet var svært ettertraktet. Det samme var bevergjel, konsentrert urin fra to kjertler ved halen. Det ble brukt mot nær sagt alt i folkemedisinen.

På slutten av 1800-tallet ble en liten bestand i Telemark og Agder fredet, som en av fem i Europa. Bevere herfra ble satt ut bl.a. i Sverige. Etterkommere har vandret hjem igjen over grensen.

Tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. Bevere kan være neddykket i 4–5 minutter og svømme mer enn 750 meter før de trenger påfyll av luft.

Beverdemninger kan være flere titalls meter lange. Den største demningen som er registrert fant man i Jeffersonelven i USA. Den var 643 meter lang. Demningen ble oppdaga fra satellitt.

Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever.