Hardt og avblåst i høgfjellet og gode skiforhold i fjellskogen
Snømengden varierer mye. Det er mer snø i vest enn i øst og skiføret er best i dalen enn oppe på fjellet. På høgfjellet i østpå er det spesielt lite snø. I enkelte partier er det knapt skiføre. Barfrost om høsten og regnvær i januar har ført til en del is i fjellet. Det kan gi noen overraskelser i bratt terreng.
Dette er hovedinntrykket etter at Statskog Fjelltjenesten har hatt oppsyn fjellområdene i Nordland, Troms og Femundsmarka/Rørosvidda i løpet av den siste uka i januar.
Nord-Troms
Nord-Troms har i de siste ukene vært preget av mye vindvær med lavtrykk i kø inn mot kysten. Snøen som kom i de kystnære fjellområdene i romjula og tidlig i januar, har i stor grad blåst bort.
- Vekslende vær med plussgrader, kulde og sterk vind har resultert i isete barmark. Framkommeligheten til de indre områdene har dermed blitt svært begrenset sier Kjetil Bjørklid.
Status nå er mindre snø enn normalt både i lavlandet og i fjellet til tross for de 20 – 30cm nysnø som har kommet i det siste. Det er store lokale variasjoner.
De kystnære fjellområdene er fortsatt preget av vindvær og isete barmark. Det byr på utfordringer for ferdsel med snøscooter. Der for er det ikke gjennomført ismålinger eller vurderinger av isforholdene på fjellvatna. Dette vil få prioritet så snart været roer seg.
Kontaktperson: Kjetil Bjørklid, 922 43 096
Senja og Midt-Troms
- Midt-Troms hadde en kuldeperiode i starten av januar, etterfulgt av noe snø, regn og generelt mildere vær. Dette har medført veldig varierende snøforhold fra Senja til Indre Troms, sier Fredrik Jenssen.
Senja
På Senja kom det 70-80cm snø rundt juletider. Fuktig snø og regn den siste tiden har gitt et fantastisk skiføre. Et noe bristende skarelag har kompakt snø under seg. På toppen av skarelaget ligger det 5-6 cm løssnø. Dette gjør at en kan gå relativt uanstrengt i terrenget. Snøen blir løsere i takt med høydemeterne. Det tunge og kompakte snølaget sørger for at de lavereliggende vatna har en del overvann.
Indre Troms
I Indre Troms er snømengdene betydelig mindre enn på Senja. I furuskogen i Dividalen er det et tynt skarelag som dekker bakken. I dalgangene opp mot og i fjellet er snøen løsere, og med lite hold. En går dermed stedvis på bar bakke. I fjellsidene er det utfordrende å ferdes; avblåste rabber og isete flekker forkledt som snø krever aktsomhet for å unngå en uønsket seiltur nedover fjellet.
Kontaktperson: Fredrik Jenssen, 417 39 897
Ofoten og Sør-Troms
Den kalde og nedbørsfattige vinteren så langt, har satt sitt preg på føret - og isforholdene i fjellet i Ofoten og Sør-Troms.På Bjørnfjell målte vi snødybden (514 m.o.h.) til 40 cm denne uken. Snøen var hard med god skare og fokkskavler på leplasser. Isforholdene på uregulerte sjøer og vatn er gode. På fjellvatn over 450 m, har vi ikke registrert overvann etter det siste mildværet i IndreOfoten.
- I Norddalen i Skjomen,var skiføret perfekt og snødybden målte vi til 80 cm., 680 m.o.h sier Arild Bondestad.
Kontaktperson: Trond Baadstø, 94153178
Salten
- I fjellet i Salten er det lite snø for årstiden og snømengden varierer fra 30 cm til 60 cm. Likevel er skiføret er relativt bra selv om det er lite snø sier Jim Kristensen.
Det er litt tyngre føre i skogen, men rundt skoggrensa er det fine forhold for en skitur. På vindutsatte steder er det avblåst og steinete.
Barfrosten før jul har skapt mye skummel is i fjellet. Vær derfor obs på issvuller i bratt terreng.
Isene i fjellet er gode etter kuldeperioden før jul. Nedbøren sist uke skapte overvann og sørpe på enkelte vatn. Nysnø og frost har bedret på forholdene og det er nå greit å ferdes med ski på isene. På Balvatn i Sulitjelma er fast trasé over vannet målt. Her er isen nå 35 cm i ett sammenhengende islag og den anses som trygg.
Kontaktperson: Jim Tovås Kristensen, 934 23 318
Nord-Helgeland
Kuldeperioden i november/desember har gitt god is.
Det er i varierende grad overvatn etter siste dagers mildvær. Nysnø på toppen gjør det likevel greit å ta seg fram på ski. En del elver har gått opp og det har også påvirket mange vatn i innløp/utløp. Skiløpere og fiskere må være oppmerksom.
Snømengden varierer mye. Generelt sett er det mere snø i vest enn i øst og bedre skiføre i dalene enn oppe på fjellet. I høgfjellet i østområdene er det spesielt lite snø. I enkelte partier er det knapt skiføre.
- Barfrost på høsten og regnvær i januar har ført til en del is i fjellet. Det kan gi noen overraskelser i bratt terreng, sier Arild Bjørge.
Kontaktperson Arild Bjørge, 481 94 895
Sør-Helgeland
Grane og Vefsn
Det er stort sett fine forhold for skigåing og isfiske. I nedre deler av området har elver og bekker skredd ut, så det kan være vanskelig å krysse disse. Det ser ut som om isen i vannene har berget bra. Men vær forsiktig ved inn- og utløp og strømutsatte steder.
- I vestre deler av Vefsn går det en god rein. Vis hensyn, oppfordrer Lars Lorentzen.
Kontaktperson: Lars Lorentzen,482 49 036
Hattfjelldal
Målte is-tykkelser varierer mellom 35 og 57 cm. Det er for det meste gode iser med godt innslag av stålis. Men også en del sørpeis som er sammen fryst med stålis. Ingen av de målte vann hadde overvann. Det varierte mellom 24 og 35 cm snø på undersøkte vann.
I terrenget er det mest snø i vest og noe mindre i øst og varierer hovedsakelig mellom 30 og 70 cm, med noe variasjon mellom områder. En del snø har blåst ned fra høyreliggende områder og lagt seg lavere i terrenget som medfører at det fortsatt kan være begrenset med snø på eksponerte parti i høyfjellet.
En del bekker og elver har fortsatt en del vassføring siden kraftig regn i slutten av januar. Det er nærliggende å tro at en del snø- og isbroer over elver og bekker kan være svekket.
- Som følge av økt vassføring må en også ta særlig hensyn i nærheten av inn og utløps områder på innsjøer sier Gustav Busch Arntsen
Kontaktperson: Gustav Busch Arntsen, 901 47 127
Femundsmarka/Rørosvidda
Det har vært en forholdsvis snøfattig vinter i Røros hittil i vinter. Store lokale forskjeller har ført til at mens det er bra med snø i dalførene vestover, har det kommet lite nedbør fra Røros og videre østover mot Femundsmarka og grensa mot Sverige. På flat mark i skogsterreng er det ikke stort mer enn 30-40 cm snø. På mandag kom det et snøfall sammen med vind. Terrenget jevna seg ut. Det ble litt pakking av snø. Men det er lite hold i snøen i skogen. Fint å være ute, men tungt å gå.
Isene er trygge, med is tjukkelser fra 15 cm enkelte steder på Femund til nesten 40 cm på Feragen og Langtjønna.
- Det har vært til dels svært mye overvann på sjøene hittil i vinter. En del steder har det bløtna opp og frosset til igjen, mens det fortsatt er mye overvann der snøen ligger som tjukkeste på vann i skogsterreng. Noen steder bel det atter mer overvann igjen etter snøfallet mandag, sier Sjur Åsgård
Kontaktperson: Sjur Åsgård 95231505
GENERELL INFORMASJON
Is på innsjøer og vassdrag
Det er god is på de fleste vatn både i lavereliggende områder og i høyfjellet. OBS! Enkelte store regulerte vatn har fremdeles usikker is! Vær oppmerksom ved elve- og bekkeos, i sund og på grunne vatn med stor gjennomstrømming hvor det kan være tynn og dårlig is. Her må man ferdes med omtanke!
Krevende beitetid for rein i fjellet
Vinteren er en tøff beiteperiode for reinen og de trenger ro på beitene. Folk bes derfor om å vise særlig hensyn og ikke uroe reinen utover vinteren. Blir reinen jaget mister de fort mer energi enn de klarer å ta opp gjennom beiting. Hold hunder i bånd i områder der rein beiter, og hold god avstand. Reinen beiter ofte på avblåste rabber – la den få gå i fred her!
Jakt, fiske og hytter
Du kan kjøpe Statskogs jakt- og fiskekort på inatur.no. Der finner man også Statskogs utleiehytter. Oversikt over både utleiehytter og åpne buer finnes på statskog.no og på ut.no.
UT.no
Statskog samarbeider med Den Norske Turistforening (DNT) og Friluftsrådenes landsforbund om turportalen UT.no. Turportalen er gratis og byr på informasjon og inspirasjon til turer i norsk natur.
Mer informasjon om is, snø og snøskred
På NVEs nettsted - www.nve.no - finner du mer nyttig informasjon om snø og is i fjellet; snøkart, nedbørshistorikk og info om regulerte vassdrag.