Hopp til hovedinnhold
Revbua skal restaureres
Sjur Åsgård
Hytter og friluftsliv

Det var en gang en badstu

Tgs 181213 130547
Trond Gunnar Skillingstad

Her tok hardbarka skogsarbeidere en kattevask i ny og ne mens de overvintret. Helt musetett er den populære Revbua fortsatt ikke, men nå har den fått kjærlig og kyndig omsorg.

Slike historiske perler trenger nemlig litt nennsom og forsiktig behandling. Heldigvis har Statskog folk som Sjur Åsgård som har faktisk vet hvordan de historiske skattene kan vedlikeholdes på godt vis.

Revbua i Femundsmarka er en av våre mest populære åpne buer året rundt. Mens Sjur har gjort sitt, har bua vært stengt. Nå kan vi med glede melde at den står klar til å skape nye minner for besøkende. Du finner den i Femundsmarka nasjonalpark der den gir husly for turgåere, hundekjørere og skigåere, packraftere og andre som har skjønt at livet er best ute.

Sjur Åsgård Statskog

Sjur Åsgård i arbeid

I tråd med håndverkstradisjoner

Sjur Åsgård jobber i Statskogs fjelltjeneste og har praktisert gamle håndverkstradisjoner i vedlikeholdsarbeidet. Dør og vinduer ble plukket ut og fraktet til verksted for pleie og omsorg.

Bua er fortsatt av det enkle slaget. Heldigvis. Sjur har ordnet det slik at døra har fått ny karm, nye hengsler og en nygammel dørvrider som fortsatt slår feil vei.

Revbua etter vedlikehold Sjur Åsgård

Husmose, må vite

Vindusrammene ble demontert og har fått en del nye glass trygt montert i linoljekitt. Både dør- og vinduskarmer er isolert skikkelig med husmose, og de har fått utvendige omramminger. Ei seng og hyllene med vedkassa har også fått litt stell.

Det vil likevel være en overdrivelse å kalle bua for musetett, men sjela og historien er sikret for enda noen år. Til sommeren skal bua rettes opp litt og fundamentene utbedres.

Revbua vinduskarm isolert med husmose Sjur Åsgård

En gang ei badstu

Revbua ble satt opp på dugnad av skogsarbeidere rundt 1950. Den er lafta av tørrgadd og ble brukt som badstue under Rogendriftene som foregikk både på norsk og svensk side over flere år. Da skogsdriftene var over, ble den innreda som åpen bu.

Egentlig er bua faktisk ei badstu. I begynnelsen av 1950-tallet ble det avvirket et stort kvantum tømmer i grensetraktene ved Rogen, både på svensk og på norsk side. Dette tømmeret ble i all hovedsak solgt som virke til produksjon av jernbanesviller. Ved Rödsjön og Uthussjön sto det brakker der skogsarbeiderne bodde om vinteren mens arbeidet pågikk. Det var 15 mann og ei kokke i hver brakke. Skogsarbeiderne satte opp ei badstu på dugnad.

En pumpa, en dusja

Da driftene i 1954 ble flyttet over til norsk side, ble badstua flyttet med og satt opp her ved Reva. I rundt to år ble den brukt av skogsarbeiderne, før skogsdrifta opphørte.

De hadde håndpumpe til dusjen i badstua, og var gjerne to som tok badstubad sammen: En måtte pumpe mens den andre dusja.

Etter at skogsdriftene tok slutt, utstyrte Statens skoger badstua med brisker, og den er siden blitt brukt som åpen utstyrt bu. Brakka som hadde stått like bortenfor badstua ble flytta til Røvollen og fungerer i dag som DNT-hytte.

Skogsdrift før i tida

Rogendrifta var den siste store skogsdrifta som foregikk på "gamlemåten", ved at hoggerne og kjørerne bodde i skogen så godt som hele vinteren. Som redskap brukte de svans og øks. Tømmeret ble kjørt fram til vassdraget med hest, og fløtet nedover elver og sjøer etter at isen hadde gått. Skogen her i traktene bærer preg av omfattende skogsdrifter med stort uttak av tømmer til jernbanesviller på 1950-tallet.

Revbua ferdig restaurert i april 2024 Sjur Åsgård

Revbua står nå klar til å ta i mot nye gjester

Revbua oppholdsrom med vedovn Sjur Åsgård
Revbua oppholdsrom etter vedlikehold Sjurs Åsgård

Åpne buer og koier

Om det omtales som ei bu, koie eller gamme avhenger både av type bygg og hvor i landet bygget er. Flertallet har en fortid som overnattingssted for tømmerhoggere og tømmerfløtere. Det finnes også våningshus på gamle fjellgårder, jakt- og fiskebuer, stabbur og andre små krypinn med sin egen forhistorie.

Det koster ikke noe å bruke disse, og luksus i tradisjonell forstand bør du ikke forvente. De er ofte 10-15 kvadratmeter, har ofte et par brisker å sove på og en ovn hvor du kan fyre opp. Den minste koia er på fire kvadratmeter. Mat, sovepose og liggeunderlag må du ha med deg selv, og buene kommer garantert uten wifi. Dermed får du ekstra tid til ettertanke mens bjørkeveden knitrer i ovnen.

Tilrettelegging for friluftsliv inngår som en del av de sektorpolitiske oppgavene Statskog skal utføre i henhold til avtale med Landbruks- og matdepartementet.

Se oversikten over Statskogs åpne buer og koier

Relatert innhold