Vi må ha kontroll på den årlige rypefangsten og utviklingen i bestanden fra år til år. Analyse av disse dataene gir oss grunn til å kategorisere områdene våre inn i tre reguleringsnivå; grønt, gult og rødt.
Målet med reguleringen er å slippe til flest mulig jegere innenfor rammen av bærekraftig forvaltning. Statskog må finne det riktige balansepunktet for det enkelte område hvert år.
Årets kyllingproduksjon bestemmer om det kan jaktes i området eller ikke. Hvor stor andel av bestanden som ble tatt ut ved jakt i forrige sesong bestemmer hvor mye det kan jaktes i området.
Grønt område (åpent)
I grønne soner viser dataene våre at bestanden tåler jakta som utøves der. Dette indikeres ved at kyllingproduksjonen er tilstrekkelig høy (minst 2,5 kyllinger per par). I tillegg viser tallene over tid at en svært liten del av bestanden tas ut gjennom jakt (mindre enn 5% i siste fem år). Her er det fritt kortsalg.
Gult område (regulert)
I gule soner overvåkes og reguleres jakta. Kyllingproduksjonen må også her være minst 2,5 kyllinger per par. Her har imidlertid uttaket fra bestanden vært over 5% i løpet av de siste årene. Jakta overvåkes for å unngå et nivå som kan skade bestanden (over 15%). Dersom mer enn 15% av bestanden ble tatt ut forrige år, begrenses antallet jaktdager i terrenget i det påfølgende året.
Rødt område (stengt)
Dersom tellinger i et område viser at kyllingproduksjonen har vært svært svak (under 2,5 kyllinger per par), er det sannsynlig at jakt kan svekke bestanden. Da stenger Statskog for rypejakt i området. Annen jakt kan være tilgjengelig i samme område.
Prøv selv
Bestem kyllingproduksjon og jakttrykk og se svaret nedenfor!
Jaktdager og maksfangst
Fangststatistikk viser at kvoteregulering ikke er et effektivt og treffsikkert virkemiddel for å regulere jakttrykket. Å regulere antallet jaktdager i et terreng (en jeger i en dag = jaktdag) viser seg å gi langt bedre kontroll.
Bærekraftanalysen før hver sesong konkluderer med hvor mange jegere som kan slippe til hvor mange dager i det enkelte område.
Statskog har likevel valgt å sette en øvre grense på fire ryper per jeger per dag. Vi kaller dette for maksfangst i stedet for kvote. Grensen for maksfangst gjelder i alle Statskogs områder og blir vurdert årlig. Tall vi sitter på tyder på at en så høy maksfangst i svært liten grad vil begrense noens jaktutøvelse, men det er likevel en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder. Det handler også om å beholde en allmenn aksept for rypejakt.
Teksten fortsetter etter bildet
John Lambela
Internasjonal oppmerksomhet
Statskogs samarbeid med jegerne om fangstrapportering er unikt. I andre deler av verden brukes oftere få og begrensede takseringer og spørreundersøkelser, noe som gir et mye dårligere grunnlag. Norsk hønsefuglforvaltning har opplevd en kraftig kvalitetsheving.
Systemet hos Statskog vekker internasjonal interesse, og flere forskere kommer til landet for å forstå mer om modellen vår, hvor vi bruker reelle tall for rypeproduksjon og avskyting under jakta.
Fokuset er ulikt i ulike verdensdeler. I deler av Asia er for eksempel tyvjakt for matauk et stort problem. I USA er det mest fokus på hvordan leveområdene for ulike arter påvirkes over tid. I Europa, og spesielt Skandinavia, fokuserer vi mye mer på hvordan rovvilt påvirker bestandene og finner ofte viktige forklaringer på bestandssvingninger der.