Årlig rypetelling

Rype
Kjartan Trana

Før hver jaktsesong gjør Statskog omfattende undersøkelser av bestanden. Dette skjer gjennom rypetelling langs linjer som overgår avstanden mellom Oslo og Tromsø.

Statskog innhenter rypetellinger på om lag 1 800 kilometer takseringslinjer. Dette skjer ved at en hund og hundefører søker langs en fastsatt linje i terrenget. Taksørene markerer hvor mange fugler som flyr opp langs linjen og hvor dette skjer.

Tallene rapporteres inn i den nasjonale Hønsefuglportalen. Taksørene registrerer også observasjon av mus og lemen, som over tid kan gi større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorpress og utvikling av rypebestanden.

Statskog takserer etter DISTANCE metodikken. Hund og hundefører søker langs en fastsatt linje. Taksøren markerer oppfluktsted, måler avstanden vinkelrett inn til linja og rapporterer fuglene som flyr (voksne/kyllinger). Figur etter Hønsefuglportalen.

Tall over tid

Vi søker så langt som mulig å holde linjene stabile. Dermed får vi tall over svært mange år som hjelper oss i å analysere svingninger i bestanden over tid.

Tettheten av rype er kun målt langs linjen som er gått. Det finnes imidlertid gode kart for ulike vegetasjonstyper og kunnskap om sannsynlig rypetetthet i ulike typer terreng. Derfor er det mulig dra konklusjoner om rypebestand fra takseringslinjen til et helt område.

Kyllingproduksjonen er viktig

Det viktigste tallet for bærekraftanalysen er om rypeparene får så mange kyllinger at det kan defineres som et høstbart overskudd. Lav kyllingproduksjon gir høyere risiko for at jakt vil redusere stamfugl. Høy kyllingproduksjon indikerer at det er et høstbart overskudd hvor jakt ikke rammer bestanden.

Kyllingproduksjonen er altså en viktig indikator for om områder blir definert som røde (stengt), gule (regulert) eller grønne (åpne). Er produksjonen under 2,5 kyllinger per par, defineres det til ikke å være et høstbart overskudd som tillater jakt.

Rypetellingene er også avgjørende for å vite hvor stor andel av bestanden som tas ut i løpet av jakta. Det kan du lese mer om her.

Rypejeger på Senja ©J-R.Samuelsen/naturibilder.com

Hva påvirker bestanden?

Bestandsutvikling er svært sammensatt. Klimaendringer og tap av leveområder bidrar til å sette bestanden under press. Andre viktige forhold varierer fra år til år, slik som værmessige forhold, utvikling i bestand av predatorer og sykluser for alternative byttedyr som mus og lemen.

Jakt har isolert sett langt mindre betydning enn faktorene som er nevnt over. Likevel kan den påvirke bestanden negativt om uttaket blir for stort, og når andre naturlige faktorer har svekket produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Les mer om hva jakta betyr for rypebestanden her.