Hopp til hovedinnhold
Gjør seg klar til rypejakt - hagle og patron
Torkel Skoglund
Jakt og fiske

Slik blir du jeger

Abf 181213 130422
Anne Berit Flo

Har du en jeger i deg? Duejakt er en fin start, ifølge Statskog. I underkant av 150 000 jegere kommer seg ut på jakt i høst. Det er ønskelig med flere jegere i Norge, og særlig trengs det påfyll av ungdom og kvinner. – De fleste jaktformer har godt av flere jegere, og spesielt på storviltjakt sliter vi med rekrutteringen. Der blir jegerne ett år eldre for hvert år.

Det finnes jaktformer som snart bare gamle gubber holder på med, som harejakt med hund, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog. – Naturen bør beskattes, og jakt er et betydelig folkehelsetiltak, sier han.

Breisjøberget tror trang inngangsport kan forklare noe av den manglende rekrutteringen.

– For å komme på elgjakt må du enten arve eiendom, gifte deg til en, eller kjøpe en. Også småviltjakt har mange restriksjoner, som at folk utenbygdsfra må stille bakerst i køen og ofte betale dobbelt så mye, sier han.


Fortsatt mulig

Veien til jeger er likevel kortere enn mange tror. Hos Statskog har ferske jegere og utenbygdsfolk like stor sjanse som de rutinerte. Landets største grunneier praktiserer trekning til storviltjakt i områdene de administrerer selv. For småviltjakt har de stort sett åpent kortsalg, med trekning for noen av de mest populære områdene. For å bli jeger må du ha obligatorisk jegerkurs.

Norges Jeger- og Fiskerforbund er en sentral kursholder, med lokallag over hele landet. På kursene lærer du blant annet om dyrearter, etikk og sikker våpenhåndtering.

– Det vanlige er å gå på et par ukers kurs om vinteren eller våren, for 1500-2000 kroner. Men det finnes tilbydere som gjør kurset unna på kortere tid for en dyrere penge, sier Breisjøberget.

Det er for eksempel mulig å bli jeger allerede i høst gjennom kursene til sportskjeden XXL i Oslo-området. For å delta på storviltjakt må du bestå en skyteprøve, som også må avlegges foran hver kommende jakt.


Duejakt

Elgjakt og rypejakt er de mest populære jaktformene. Derfor bør du som nybegynner prøve noe annet, mener fagsjefen i Statskog.

– Velger du å jakte på hare eller skogsfugl, er det så å si ingen konkurranse om plassen. Du får garantert jakte. Det samme gjelder for rev, kråke, bever og due. Due er kjempemat, det smaker omtrent som rype, sier Breisjøberget.

– Jaktsesongen er lang. På duer og trost får du også mange skuddsjanser om du skulle bomme litt i starten. Det er alltid noen flere rett i nærheten, sier han.

En del av jaktformene er også spesielt billige. Statskogs jaktkort for smårovvilt, det vil si arter som rødrev, kråke, røyskatt og grevling, koster 100 kroner for ett år. Inatur.no er et lurt sted å lete etter jakt som passer deg. Nettportalen rommer to tredjedeler av Norges fiske- og jaktarealer, blant annet Statskogs områder.


Lang vei

Heller ikke alle jegere jakter. I alt 440 000 personer står oppført i Jegerregisteret, i underkant av 200 000 av dem betaler jegeravgiften hvert år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Og bare 75 prosent av disse igjen kommer seg på jakt.

– Overgangen fra teoretisk kunnskap til faktisk å skulle ta liv under jakt, kan være stor for mange. Vi oppfordrer de vordende jegerne til å ta kontakt med den lokale jeger- og fiskerforeningen. Vi veileder gjerne ut til de gode jaktopplevelsene, sier informasjonssjef Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

For det er ingen grunn til ikke å gå på jakt, mener han.

– For mange er jakt en sterk lidenskap der du rører ved selve urmennesket i deg. En god jaktopplevelse inneholder mye, fra forventning og spenning, via evnen til mestring og inn i det avgjørende øyeblikket da skuddet og dyret faller. Jegere er også innom følelsene av vemod ved å ta liv, men også gleden over å lykkes, samt selvfølgelig gode smaksopplevelser rundt middagsbordet, sier Farstad.


Jeger på 1-2-3-4

  • Først obligatorisk kurs. Fysisk oppmøte på flere samlinger, men tester og prøver kan etter hvert tas på nettet.
  • NJFF har kurs til under tusenlappen, men det vanlige er 1500-2000 kroner. Medlemskap i en forening kan gjøre det billigere.
  • Jegeravgiften gjelder for hele landet og for jaktåret, 280 kroner for småviltjakt og 350 kroner for storviltjakt. Et jaktår blir regnet fra og med 1. april til og med 31. mars.
  • Jaktkort kommer i tillegg, prisene varierer stort.
  • For å kunne kjøpe våpen må du enten ha bestått et jegerkurs eller være med i en jeger- og fiskerforening eller et skytterlag. Først finner du våpenet du vil ha og leverer søknad med våpennummeret til din lokale politimester. Denne sjekker vandelen din først.

Les mer om Statskogs opplæringsjakt