Hopp til hovedinnhold
Fossbua Målselv
Albert Fossli
Hytter og friluftsliv

Freder skogsbygninger

Tgs 181213 130547
Trond Gunnar Skillingstad

Statskog har vært statens skog- og utmarksforvalter gjennom 150 år. I dag ble 45 bygninger i Statskogs eie fredet: Skogskoier, skogvokterboliger, funksjonærhusvære og fjellgårder.

Fredningen omfatter ett eller flere byggverk på 20 eiendommer – 45 bygninger i alt.

Anleggene som fredes ligger i 10 forskjellige kommuner fra Sirdal i sørvest via innlandets skog- og fjelltrakter, med et tyngdepunkt i Femundsmarka, til Rana, Saltdal og Målselv i nord. De er fra slutten av 1700-årene til 1955, om lag halvparten fra første halvdel av 1900-tallet. Flertallet av bygninger i denne statlige sektoren er små og enkle og har blitt lite endret siden de ble bygd.

- Skogbruk og utmarksnæringer har vært en stor del av Norges historie, men er lite representert på listen over det som er fredet. Vi må ta vare på også de mer smålåtne bygningene i vår kulturarv. Disse bygningene forteller historier om alle dem som hadde sitt virke i skogen, en viktig næring for utviklingen av Norge. Denne fredningen av Statskogs kulturhistoriske bygninger er et viktig bidrag til fredningslisten, sier riksantikvar Jørn Holme.

- Som fellesskapets grunneier legger Statskog til rette for folks friluftsliv. Vi er opptatt av vern gjennom bruk, og vil for de aller fleste anleggene som nå fredes invitere til overnatting og opplevelser midt i historien. Det gjør tidligere tider mer levende og inntrykkene sterkere, sier administrerende direktør i Statskog Gunnar Lien.

Landsverneplaner
Gjennom prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner. En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlaget for eventuelle fredninger. Eiendommene som fredes velges ut av sektoren selv, i samråd med Riksantikvaren.

Statskogs landsverneplan viser bredden i sektorens ansvarsområde og statens rolle som skog- og utmarksforvalter siden etableringen av ”Statens skovvæsen” i 1860. Skogvesenet, seinere Statens skoger, hadde ansvar for å følge opp skogtilstand og avvirkning på statens grunn. Takseringer og omfattende tømmerdrifter for sikring av virkesforsyning til industri, sysselsetting og inntekter til staten er viktige deler av virksomheten. Utviklingen gjennom Direktoratet for statens skoger og seinere Statskog har i økende grad også inkludert å legge til rette for annen bruk av skogen – til jakt, fiske og annet friluftsliv.

Høringsrunde
Fredningsforslaget har vært ute på høring. I høringsrunden ble det fra flere hold påpekt som viktig med vern også av ”skogens bygninger”. Fylkesrådet i Nordland ga slik uttrykk for at skogbruk og utmarksnæringer som jakt og fiske har vært essensielt for folk i Nordland i uminnelige tider og at det derfor er betydningsfullt at Statskog og Riksantikvaren nå freder bygninger i en sårbar kulturminnekategori.

Eiendommer som fredes

  • Abborhøgda, Kongsvinger
  • Nordre Varaldskoge, Kongsvinger
  • Bekken brakkeleir, Rendalen
  • Ljørbu ved Galtstrømmen, Engerdal
  • Trollhaug, Ringebu
  • Sigurdshellerhyttene, Sirdal
  • Fautbua, Røros
  • Kløfthåbua, Røros
  • Langtjønnbua, Røros
  • Litjrennbua, Røros
  • Lortholbua, Røros
  • Fløterbu ved Rismosjøen, Røros
  • Fløterbu ved Roasten, Røros
  • Furubakken, Røros
  • Stormoen, Midtre Gauldal
  • Granneset, Rana
  • Steinbu Krukki, Rana
  • Storjord, Saltdal
  • Storjord løe, Saltdal
  • Fossbua, Målselv