Flere bør jakte bever

Hvert år blir det skutt drøyt 2000 bevere her i landet. De fleste tas i siste halvdel av april, når isen på vannene har gått.

– Antakelig kunne det vært skutt så mange som 10 000-15 000 bevere i Norge. Men beverjakt har ikke spesielt høy status. Mange grunneiere og skogeiere ser på beverne som skadedyr, siden de feller ungskog og demmer opp store områder, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

Som regel er ikke disse skadene så store som noen vil ha det til, mener han.

– Lavstatusen er ufortjent. Bever er en ressurs som alt annet jaktbart vilt. Den har flott skinn, bra kjøtt og et kranium som blir et flott trofé, sier Breisjøberget. Beverkjøtt har en utpreget viltsmak.

Spiser tomt

Beverbestanden i Norge er anslått til rundt 70 000 dyr.

– I forhold til bestanden er beveren sterkt underbeskattet. Jeg vet ikke om en eneste kommune der man ikke kunne skutt flere bevere, sier førsteamanuensis Howard Parker ved Høgskolen i Bø. Skolen huser landets fremste beverforskningsmiljø.

Osp og selje nær vann, er beverens favorittmat. I slike områder kan en beverbestand bygge seg opp så lenge det er nok plass og mat.

Naturen setter imidlertid selv et tak for veksten hvis det ikke bedrives jakt. Når beverne blir mange nok i et område, feller de så mange trær at etterveksten av mat uteblir. I forsvaret av eget revir kan de i verste fall drepe hverandre.

Resultatet er at bestanden synker, først og fremst på grunn av matmangel. Den kan bli helt borte i 10-15 år, til trærne vokser tilbake.

– Det sunneste er å jakte på en bestand som er på vei opp. Da kan trolig opp mot 25 prosent av beverne skytes årlig. I Norge og Sverige har jegerne en tendens til å vente til bestanden er på topp, eller til og med på vei ned, før jakten starter, sier Parker.

Pop på nettet

I motsetning til mange andre steder, har Statskog i sine områder hatt økt pågang av folk som vil jakte bever.

– Beverjakt er blitt mer populært. Vi tror det blant annet skyldes at det blitt enkelt å kjøpe jaktkort, alt kan ordnes på nettet. Det er bare å kjøpe kort på inatur.no og dra på jakt, sier Breisjøberget.

I Norge foregår det meste av jakten med rifle. Bruk av hagle er lovlig, men frarådes på grunn økt sjanse for skadeskyting. Beverne er relativt lette å oppdage i vann. Jegere ser også etter felte trær og bevergnag.

Beverjakt er ofte ensbetydende med å sitte på post. Å jakte fra kano, kan også være effektivt.

– Beverne er jo først og fremst nattaktive. De må jaktes på tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Skyt når beveren er på land. Feller du en i vannet, er det en risiko for at den synker og forsvinner, hvis du ikke jakter i kano da, sier Breisjøberget.

Sesongen for beverjakt varer offisielt fra 1. oktober til 30. april. I en del kommuner er jakta utvidet til 15. mai på grunn av is- og snøforholdene.

Ovenfor: kortfilm av den norske naturfotografen Kristoffer Clausen (youtube)

FAKTA OM BEVER:

• Nesten utryddet i verden midt på 1800-tallet. Skinnet var svært ettertraktet. Det samme var bevergjel, konsentrert urin fra to kjertler ved halen. Det ble brukt mot nær sagt alt i folkemedisinen.
• På slutten av 1800-tallet ble en liten bestand i Telemark og Agder fredet, som en av fem i Europa. Bevere herfra ble satt ut bl.a. i Sverige. Etterkommere har vandret hjem igjen over grensen.
• Tilbringer omtrent like mye tid i vann som på land. Bevere kan være neddykket i 4-5 minutter og svømme mer enn 750 meter før de trenger påfyll av luft.
• Beverdemninger kan være flere titalls meter lange. Den største demningen som er registrert fant man i Jeffersonelven i USA. Den var 643 meter lang. Demningen ble oppdaga fra satellitt.
• Norske stedsnavn med Bjor- eller Bjør- som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever.

Les mer om Statskogs beverjakt