Statsallmenninger

26 millioner dekar av Statskogs eiendom er statsallmenning. Dette utgjør hoveddelen av våre eiendommer i Sør- og Midt-Norge

Statsallmenningene dekker de fleste store høyfjellsområdene i Sør- og Midt-Norge, samt noen mindre lavereliggende arealer. Spesielt for statsallmenningene er allmenningsretten. Allmenningsretten er en gammel rett hvor landbrukseiendommer har rett til beiting, seterdrift og uttak av trevirke fra statsallmenningen. Rettighetenes omfang varier fra statsallmenning til statsallmenning.

Statsallmenningene forvaltes av Statskog, fjellstyrene og allmenningsstyrene etter fjellovens og statsallmenningsloven bestemmelser.

94 fjellstyrer

I alle kommuner hvor det er statsallmenning skal det være et fjellstyre. Fjellstyret velges av kommunestyret i forbindelse med kommunevalgene. Det finnes 94 fjellstyrer.

Fjellstyrene

  • Forvalter bruksrettene til beite og seter, med Statskog som høringsinstans
  • Forvalter også jakt og fiske ved utleie av jaktfelt og ved salg av jakt- og fiskekort
  • Har utleiehytter, driver tilrettelegging for friluftsliv og informasjon til publikum
  • Utfører tilretteleggingstiltak for allmennheten
  • Har tilsatt fjelloppsynsmenn som tar seg av den daglige driften, driver informasjon og utfører oppsyn, både for sin egen virksomhet og for Statskog som grunneier, og utfører praktisk arbeid i statsallmenningen (gjelder ikke alle fjellstyrer)

Inntektene fra jakt og fiske går til fjellkassen, som også dekker kostnader ved denne virksomheten.

Alle fjellstyrene er medlem i Norges Fjellstyresamband, som er interesseorganisasjon for fjellstyrene i Norge. Fjelloven regulerer bruksretter til beite og seter, utvisning av dyrkingsjord, jakt og fiske og grunndisponeringer.

Myndighet og oppgaver

I statsallmenning er myndighet og oppgaver fordelt slik:

  • Statskog er grunneier
  • Fjellstyrene administrerer jakt og fiske og bruk og utnyttelse av de jordbrukstilknyttede rettighetene til beite og seter
  • Statskog forvalter skogsdriften i samråd med allmenningsstyret

Grunndisponeringer foretas av Statskog, men kan ikke være til vesentlig skade for bruksretten. De som leier grunn i statsallmenning betaler en leie eller festeavgift. Grunndisponeringer kan også være bortleie av fallrettigheter eller salg av grus og mineralforekomster.

Inntektsfordeling av grunndisponering

Inntektene fra grunndisponeringer fordeles slik:

  • 50 prosent av festeinntektene fra hytter og hoteller tilfaller det lokale fjellstyret
  • 50 prosent av festeinntektene går til Grunneierfondet
  • Inntekter fra grunndisponeringer, det vil si arealleie, grus/mineraler og fallrettigheter går også til Grunneierfondet

Grunneierfond

Grunneierfondet er adskilt fra Statskogs øvrige regnskap og administreres av Statskog. Den delen av inntektene på statsallmenning som går til Grunneierfondet skal dekke:

  • Tilskudd til Norges Fjellstyresamband
  • Tilskudd eller lån til næringsutvikling og infrastruktur i statsallmenningene
  • Kostnadene Statskog har til forvaltning og drift av statsallmenningene

Grunneierfondet bidrar til næringsutvikling i statsallmenningene ved årlige lån/tilskudd. Tildeling skjer i samråd med fjellstyrene.

Tilskudd fra Grunneierfondet

Hovedgrupper av tiltak som støttes handler om

  • å bidra til lønnsom næringsvirksomhet og videreutvikle eksisterende arbeidsplasser
  • infrastruktur som indirekte bidrar til utvikling av lønnsomme arbeidsplasser
  • tiltak som innebærer verdiskaping eller bevaring av verdier av samfunnsmessig art, for eksempel kulturminnevern

Tilskuddsmidler 2020 er 5 millioner kroner. Søknadsfrist er 1. februar. Tildeling av midler vil skje etter søknadsfristen. Søknaden må inneholde en god beskrivelse av prosjektet, et kostnadsoverslag og en finansieringsplan.

Søknadene skal sendes Statskog SF, Postboks 63 sentrum, 7801 Namsos

Søknadsprossessen

1. Søknad sendes direkte til Statskog

2. Statskog sender søknaden til Norges fjellstyresamband (NFS), lokal eiendomskonsulent i Statskog og til det aktuelle fjellstyret for innspill.

3. Fjellstyret og eiendomskonsulenten gir innspill til søknaden som vidersendes NFS

4. Statskog og NFS prioriterer

5. Statskog og NFS blir enige om prioriteringen

6. Tilsagn/avslag sendes søker. Tilsagnet står i 2 år

Det lages årlige oversikter over tilsagn, utbetaling og avsluttede prosjekt.

Retningslinjer for bruk av grunneierinntekter til tiltak på statsallmenning

Vedtatt av Statskogs styre den 31.08.99

1. Formål
Bruk av midler fra Grunneierfondet til tiltak skal være i tråd med fjellovens § 12.

Grunneierinntektene skal brukes i prosjekter som:

  • bidrar til lønnsom næringsvirksomhet
  • utvikler infrastruktur som indirekte bidrar til utvikling av lønnsomme arbeidsplasser.

Næringsvirksomheten må ha som formål å utnytte ressursene i statsallmenningene, eller på grunnlag av ressurser fra allmenningene.

Grunneierinntektene kan videre brukes til tiltak i statsallmenningene som innebærer verdiskapning eller bevaring av verdier av mer samfunnsmessig art. Dette er tiltak som for eksempel går på kulturminnevern.

Midlene skal husholderes på en slik måte at de også gir rom for en aktiv forvaltning av allmenningene.

2. Hvor stor andel av innestående grunneierinntekter kan brukes til tiltak
Midlene som tildeles til tiltak begrenses til enhver tid i forhold til nødvendig driftskapital for aktiviteten knyttet til statens grunneierinntekter i statsallmenninger.

3. Prioritering og finansiering av prosjekt/søknader
Prosjekter som kan bidra til utvikling av lønnsomme arbeidsplasser i statsallmenningene eller på grunnlag av ressurser fra statsallmenningene vil ha prioritet. Det samme gjelder samarbeidsprosjekt der Statskog v/Grunneierfondet delfinansierer prosjektet sammen med andre.

Finansieringen kan skje i form av lån, tilskudd eller en kombinasjon, avhengig av prosjektets karakter.

4. Lånevilkår ved lån
Sikkerhet og risiko skal avspeiles i lånevilkår. Låneavtaler skal settes opp på standard låneavtale for Statskog SF.

Det skrives låneavtaler etter standard mal med prosjekt som foregår utenfor Statskog SF's regi. Foregår prosjektene i Statskog SF sin regi, skal den resultatenhet det gjelder gis disposisjonsrett ved belastningsfullmakt for dette beløpet. Tilbakebetalingsvilkår er de samme som om det ble krevd en standard lånekontrakt.

Før låneavtaler underskrives/disposisjonsrett godskrives må alle aktuelle off. myndigheter ha godkjent prosjektplanene.

Det ligger til Finansavdelingen ved Statskogs konsernkontor å lage rutiner og å følge opp at renter og avdrag for pågående prosjekt tilbakebetales i tråd med disse retningslinjene.

Omdisponering av prosjektmidler kan skje etter godkjennelse av konsernkontoret i Statskog. Denne vil bli truffet etter at Norges Fjellstyresamband har uttalt seg om de alternative prosjekt.

5. Rutiner for saksbehandling
Beslutning om bruk av grunneierinntektene til tiltak skal skje etter samråd med Norges Fjellstyresambansd (NFS). Dette betyr at NFS skal tas med på råd og gis medinnflytelse ved vurderingen av de ulike søknadene om midler fra Grunneierfondet. Ved uenighet mellom Statskog SF og Norges Fjellstyresamband skal det avholdes halvårlige drøftingsmøter om de saker partene ikke er enige om. Dersom NFS og Statskog fortsatt er uenige etter at saken(e) har vært drøftet i møte, ligger den endelige beslutningsmyndigheten hos Statskog SF

Prosjekt som det søkes om finansiering av må være distriktskontorene ihende innen nærmere fastsatt dato året før budsjettåret. Distriktskontoret sender søknaden til aktuelt fjellstyre med tre mnd høringsfrist. Etter at høringsuttalelsen er mottatt oversender Distriktskontoret søknaden og høringsuttalelse til Norges Fjellstyresamband, som gis høringsfrist på seks uker. Gjenpart sendes Grunneierdirektøren.
.
Prosjektene prioriteres og legges fram for Statskogs styre samtidig med det ordinære budsjettet. Styret fastsetter en økonomisk ramme for bruk av grunneierinntektene til tiltak i statsallmenningene i forbindelse med endelig budsjettfastsettelse.

Prosjektsøknader som kommer til distriktskontoret i budsjettåret, og som ikke kan vente til neste budsjettår, kan distriktskontoret etter drøfting med det aktuelle fjellstyret avgi uttalelse til og sende til grunneierorganisasjonen i Statskog. Deretter sendes søknaden til Norges Fjellstyresamband for høring før administrativ avgjørelse i Statskog uten framlegging for styret når sum innvilget søknadsbeløp ligger innenfor styrets ramme

Standardkontrakter iht. fjelloven og seterforskriften

Standardkontrakter til bruk for Fjellstyrene. Kontraktene ligger som nedlastbare word-filer.

Lover og forskrifter