Hva betyr jakta for rypebestanden?

Rypejakt i Njardarheim
Trond Gunnar Skillingstad

Jakt har isolert sett liten påvirkning, men må ses i sammenheng med andre faktorer som avgjør utviklingen i bestanden.

Bestandsutvikling er svært sammensatt. Klimaendringer og tap av leveområder bidrar til å sette bestanden under press. Andre viktige forhold varierer fra år til år, slik som værmessige forhold, utvikling i bestand av predatorer og sykluser for alternative byttedyr som mus og lemen.

Jakt har isolert sett langt mindre betydning enn faktorene som er nevnt over. Likevel kan den påvirke bestanden negativt om uttaket blir for stort, spesielt når andre naturlige faktorer har svekket produksjon og overlevelse av rypekyllinger.

Årsdynamikk i stabil bestand. Overlevelse hos voksne ryper og ungfugl balanserer dødelighet på egg-, kylling-, ungfugl og voksenfuglstadiet. Slik blir vårbestanden lik fra en vår til den neste. Figur omarbeidet etter Pedersen, HC. og Karlsen, DH. 2007

Høy naturlig dødelighet

Illustrasjonen synliggjør at rypebestanden er i balanse med en svært høy dødelighet. Utgangspunktet i illustrasjonen viser hvordan vi kan gå fra 20 voksne fugler på våren til å stå igjen med samme antall neste vår.

De 10 rypeparene får i gjennomsnitt 10 egg. Aller først forsvinner 20 prosent ved at kun 80 prosent av eggene klekkes. De 10 rypeparene står dermed igjen med 80 kyllinger etter klekkingen.

Akkurat som eggene, er kyllinger svært utsatt for værmessige forhold og predatorer. Så mye som halvparten av kyllingene dør innen sommeren er ferdig. Når august kommer har da 100 egg blitt til 40 ungfugl.

Perioden fra august og frem til neste vår er en svært tøff periode for ungfuglene, som virkelig blir satt på prøve av vær og predatorer gjennom vinteren. Normalt sett er det bare en av fire ungfugler som klarer seg gjennom det første året og blir voksenfugl neste vår. Vi har dermed gått fra 100 egg til 10 voksne fugler året etter, et svinn på 90 prosent.

Dødeligheten er ikke like høy blant de voksne rypene, men er her estimert til hele 50 prosent. Av de 20 voksne rypene, er det bare 10 igjen neste vår.

Selv med en halvering av den voksne bestanden, og et svinn på hele 90 prosent fra eggproduksjonen, er rypebestanden stabil.

Hva påvirker bestanden?

Bestandsutvikling er svært sammensatt. Klimaendringer og tap av leveområder er sannsynligvis betydelige faktorer som kan sette bestanden under press.

Andre viktige forhold varierer mer fra år til år, slik som værmessige forhold som snø, is, temperaturer og kraftige værskifter. Dette gjelder særlig i perioden rundt klekking og den første tiden etter klekking. Andre vesentlige forhold er tilgang på mat for rypa, utvikling i bestand av predatorer og sykluser for alternative byttedyr for predatorene, som mus og lemen.

Jakt har isolert sett langt mindre betydning enn faktorene som er nevnt over. Likevel kan den påvirke bestanden negativt om uttaket blir for stort, og spesielt når andre naturlige faktorer har gitt svekket produksjon og overlevelse av rypekyllinger.

Jakta på toppen

Statskogs overvåkings- og reguleringssystem skal minimere risiko for at jakt skader bestanden. Det krever at vi monitorerer bestandsutviklingen og dermed fanger opp svingninger i den naturlige dødeligheten.

En lav kyllingproduksjon gir en høy risiko for at jakt vil redusere stamfugl, noe som svekker bestandens reproduksjonsevne. Et tall på under 2,5 kyllinger per par ved telling om høsten fører til midlertidig stengning av jaktområdet. En høy kyllingproduksjon og -overlevelse indikerer at det kan høstes gjennom jakt uten å ramme bestanden.

I tillegg viser undersøkelser at uttak på mer enn 15 prosent av bestanden øker risikoen for å svekke bestanden alvorlig i områder. Vi overvåker derfor områdene for å unngå for høyt uttak, og kan kontrollere dette relativt presist gjennom å styre antall dager og antall jegere som kan jakte i terrenget. Dersom et område opplever for høy beskatning, strammer vi inn på reguleringene.

Her kan du lese mer om reguleringssystemet vårt

Rype i vinterdrakt John Lambela