Rypejakt i Dividalen Jan Erik Hansen
Jakt og fiske

Er rypejakta bærekraftig?

Portrett
Trond Gunnar Skillingstad

Titusenvis av nordmenn jakter rødlista rype. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet? Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering.

Nederst i denne artikkelen finner du svar på en rekke vanlige spørsmål blant jegere. Før vi kommer dit, skriver vi litt om hvorfor Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt.

Godt for mye

Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.

Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.

Betyr jakt noe?

Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.

1800 kilometer rypetelling

Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som overgår avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.

Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.


Rypejakt Torkel Skoglund

Antall kyllinger avgjør

Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjene til et helt område.

Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.

Jakttrykk over tid

Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.

Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.

Fra kvoter til bærekraftig regulering

På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.

I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.

Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.

Maksfangst for sikkerhets skyld

Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.

Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.

Rødlista jakt

Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.

Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.

Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.

Spørsmål vi ofte får

Det finnes noen tilbakevendende spørsmål knyttet til forvaltningen vår. Her får du et innblikk i svarene.

Kan man stå med en fot i et område stengt for rypejakt, og den andre foten i et område med fritt kortsalg?

Vi deler inn taksering og forvaltning i områder for å få en lokalt tilpasset regulering. Rypebestanden kan variere mye, og et område kan gjerne være i grønn sone samtidig som naboområdet er i rød sone. I praksis vil det være glidende overganger mellom områdene, men vi må sette grensen på et spesifikt sted. Da kan slike situasjoner oppstå.

Gir stenging av områder en oppblomstring i rypebestanden?

Reguleringssystemet til Statskog skal sikre levedyktige rypebestander. Dersom mer enn 15 prosent av bestanden i et område tas ut hvert år, er det betydelig risiko for at bestanden kan ta skade av jakttrykket.

Tilsvarende; dersom kyllingproduksjonen er for lav i et område, er det betydelig risiko for at jakta reduserer stamfuglbestanden. Jo flere høner som tas ut, jo færre kyllinger blir produsert neste år.

Stengning legger til rette for vekst i bestanden. Det er imidlertid svært mange faktorer som påvirker bestandens utvikling som er utenfor menneskets kontroll, slik som klima, predatorer, værmessige forhold, utvikling i alternative byttedyr, tap av habitat og så videre.

Stengning gir altså ingen garanti for vekst i bestanden. Men alternativet med fortsatt jakt vil øke risikoen for å knekke bestanden i enkelte områder.

Fører stenging ett sted til for høyt jakttrykk i andre områder?

Erfaringsmessig ser vi små utslag på jakttrykk i naboområder til stengte områder. Dette blir målt og sjekket løpende gjennom jaktsesongen. Dersom jakttrykket skulle bli for høyt, vil vi innføre antallsbegrensning.

For eksempel har populære områder rundt Altevatnet i Troms vært stengt i flere år på grunn av lav kyllingproduksjon og historisk høyt jakttrykk. Dette har ikke gitt noen merkbar økning i jakttrykket i naboområdene. Et naboterreng er blitt stengt, men årsaken til det er tellinger som viser for lav kyllingproduksjon.

Er ikke sesongkvote bedre enn dagskvote?

Å styre antall jaktdager gir bedre kontroll enn kvoteregulering. Statskog har likevel en maksfangst per dag som en ekstra sikkerhetsventil.

To grunner gjør at sesongkvote ikke er aktuelt.

For det første er det vanskelig å kontrollere, i motsetning til dagsfangst.

Dernest vil færre jegere få tilgang til terrenget. Årsaken er at vi må ta utgangspunkt i at jegerne faktisk feller kvoten i løpet av sesongen. Om det kan felles 1000 ryper i et område, tillater sesongkvote på 10 ryper at totalt 100 jegere kan få tilgang til terrenget. Vi velger heller å overvåke fangsttallene løpende. Jegerne feller i snitt et ganske lavt antall ryper. Dermed gir vårt system flere jegere tilgang innenfor rammen av bærekraftig forvaltning.

Kan tellingene gi feil på grunn av dårlig vær på takseringstidspunktet eller feil plassering av takseringslinja?

Taksering er en krevende, men nødvendig øvelse for å drive bærekraftig forvaltning. Krevende fordi den betinger en enorm dugnadsinnsats over et kort tidsrom, og nødvendig fordi forvaltningen bygger på resultatene.

Takseringslinjene skal være representative for området som takseres. Våre linjer er kvalitetssikret av ekspertise hos NINA og Hønsefuglportalen, og bør ligge fast for å gi gode sammenligninger over tid.

Presise tellinger hviler først og fremst på at hundefører følger fastsatt takstlinje, teller riktig antall voksenfugl og kyllinger og måler korrekt avstand mellom linja og oppfluktstedet.

Erfaring fra omfattende taksering i Skandinavia viser at værmessige forhold kan påvirke resultatene noe. Kull av fugler vil normalt oppdages uansett vær. Enkeltfugler, som stegg og høner, har noe større mulighet for å bli oversett. Påvirkningen av værmessige forhold er normalt sett liten.

Ved å slippe til flere rypejegere, tas det vel også ut flere predatorer?

Sammenhengene mellom rypebestanden og predatorer som rev, mår og rovfugl er krevende å forstå. Vi kjenner tilfeller fra langt tilbake i tid hvor rovdyr og rovfugl mer eller mindre ble utryddet gjennom bruk av alle fangstmetoder, inkludert gift. Dette ga en midlertidig kraftig oppblomstring av rypebestanden. Langtidsvirkningene vet vi ikke.

Det er gjort forsøk med ordinær jakt på predatorer, samtidig som utviklingen i rypebestanden er målt. Så langt finnes det ikke undersøkelser som gjør at vi kan konkludere med at generell predatorjakt øker rypebestanden over tid. Det betyr absolutt ikke at sammenhengen kan avvises.

Ut fra flere år med fangstrapportering vet vi noe om rypejegerne også tar ut predatorer. Tallene viser at dette tilhører sjeldenhetene. Det kan være en slik sammenheng for vinterjakt, men ikke for rypejakt på høsten.

Hvorfor ikke åpne for fjellrypejakt, selv om det er stengt for lirypejakt?

Dersom vi stenger for lirypejakt i et område, stenger vi samtidig for fjellrypejakt, selv om bestanden av fjellrype ikke blir taksert. Vi har grunn til å tro at fjellrypebestanden svinger i takt med lirypebestanden, men kanskje på et noe høyere nivå. Det er i en del tilfeller vanskelig å skille mellom lirypeareal og fjellrypeareal. I en skuddsituasjon på høsten er det krevende å skille den ene rypearten fra den andre – om vinteren i praksis umulig. Veien til fjellrypeareal går dessuten gjennom lirypeareal.

Vi har fått innspill rundt dette og jobber med å få større innsikt også i fjellrypebestanden, så dette er noe vi vil se nærmere på framover.

Bør ikke lokale få fortrinnsrett på jakt?

Vi får enkelte tilbakemeldinger om at populære terreng eller ukene tidlig i jakta burde være forbeholdt innbyggerne i kommunen. For vår del er dette regulert i en forskrift for jakt og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning:

«All jakt, felling, fangst og fiske skal bys ut på en måte som er akseptabel for allmennheten. Dersom det er nødvendig å regulere antallet jegere og fiskere skal det påses at det er en rimelig fordeling mellom innenbygdsboende og utenbygdsboende jegere/jaktlag eller fiskere. Ved vurdering av hva som er rimelig fordeling, skal det blant annet legges vekt på lokalbefolkningens muligheter for jakt, felling eller fiske innen kommunen.»

Når tilgangen til rypejakt reguleres, gjør Statskog en vurdering av mulighetene for jakt innenfor kommunen. Selv om et favoritt-terreng er stengt eller antallsbegrenset i perioder, er det som regel gode muligheter ellers i kommunen. På denne måten sikres lokalbefolkningens muligheter for rypejakt. Vi har en årlig gjennomgang av om fordelingen er i tråd med forskriften.

Burde jakt med hund begrenses så lenge den støvsuger terrenget for rype?

Det er gjort undersøkelser rundt dette som konkluderer med hva som gjør jegere effektive. På toppen kommer lokalkunnskap. Jegere som kjenner terrenget det blir jaktet i, er altså mest effektive. Dernest kommer bruk av hund. Tilreisende hundejegere er altså mindre effektive enn lokalkjente støkkjegere uten hund. Til sist kommer de uten hund og lokalkunnskap.

Selv om hunden er svært godt trent for rypejakt, er rypa svært godt trent for overlevelse. Det er altså ikke slik at jakt med hund bidrar til å støvsuge terrenget. Bruk av hund er imidlertid meget effektivt når det gjelder å finne skutt rype.

Bruk av hund er altså effektivt, men kanskje ikke så effektivt som mange tror. Uansett vil begrensning i maksfangst motvirke store utslag.


Innlegget er skrevet av:

Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog

Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog