Langtjønnbua

Dette er den eldste fløterbua i Femundsmarka, satt opp som ljørbu (med åpent ildsted i midten) i 1890-åra. I 1946 ble den påbygd i høyden, og det ble satt inn en ovn. Restaurert i 1975.

På 1700-tallet ble det gravd fløtingskanaler og bygd dammer i Langtjønnvassdraget, for å kunne fløte ved og tømmer fra Femunden til Røros. Senere ble kanalene gjort om til tømmerrenner. Langtjønnrenna mellom Store Langtjønna og Feragen er den lengste av dem.

På Langtjønna ble tømmeret samlet i "bom" innenfor ei lenke av flytende tømmerstokker, og slept over sjøen. I nyere tid ble det brukt en "varpbåt" til dette, dvs. en båt som er konstruert til å slepe tømmerbommer. Båten ble trukket over båtdraget mellom Langtjønna og Langtjønnbekken.

Langs hele vassdraget mellom Nordvika og Feragshåen kan man finne minner etter fløtinga. Lenser (tømmerstokker som er lenket sammen) skulle holde tømmeret samla under slep over vatna, eller hindre det i å sette seg fast langs land. Enkelte lensestokker ligger igjen langs vassdraget, og man kan også finne kjettinger som de var koplet sammen med.

Fram til 1890-tallet ble lensestokkene bundet sammen med vier. Disse ble vridd ved hjelp av et hull i stammen på ei furu. Slike furutrær med hull i ble kalt "bomtall" (tall = furu på svensk), og noen av dem står fortsatt.

Ved Stensundet ligger dessuten rester etter ei gammel fløterbu.

Tømmerfløtinga opphørte på 1970-tallet. 1994-1996 ble rennene og dammene restaurert som en viktig del av verdenskulturminnet Røros.

Langtjønnbua ble i 2017 fredet av Riksantikvaren som del av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Hjelp oss å ta vare på verneverdiene for etterslekta!

Bua ligger i Langtjønna landskapsvernområde. Kanopadling, fisking, småviltjakt, bærplukking og mange kulturminner.