Kraft fra små og store vannfall
Mye tyder på at det første vannkraftverket i Norge, og kanskje i verden, ble satt i drift i 1882 på Senja. De mest egnede vannfallene er nå bygd ut for lenge siden, men interessen for å utvikle ny vannkraft fortsatt stor.
Det er bygd vannkraftverk i Norge i over 100 år. På Statskogs eiendommer er det over lang tid etablert vannkraftanlegg, med magasiner, vannveier, kraftstasjoner, luker, veger, tipper og andre nødvendige anlegg.
Gründere og gårdbrukere
Siden rundt år 2000 er det i antall flest småkraftverk som er etablert. Utbyggere av småkraftverk har vært gründere, gårdbrukere og etter hvert selskaper som har spesialisert seg på bygging av småkraftverk. Disse utbyggingene gir fornybar kraft og en verdiskaping spredt over hele landet.
Tidsavgrenset leie
Det er etablert flere småkraftverk på Statskogs eiendommer. I slike saker inngås det en tidsavgrenset leieavtale mellom kraftutbygger og grunneier. Disse avtalene gir grunnlag for en videre utvikling fram mot søknad om konsesjon.
Etter høringer kan Norges Vassdrag- og Elektrisitetsdirektorat (NVE) gi konsesjon for bygging og drift av vannkraftverk. Etter endt leieperiode vil grunneierne kunne overta kraftverket, eller det kan inngås en avtale om forlenget leie.
Samarbeid mellom grunneierne
I mange tilfeller er det flere grunneiere som eier et vannfall som er aktuell for vannkraftutbygging. Statskog legger vekt på at grunneierne samarbeider i kontakten med kraftselskapene og i forbindelse med avtaleinngåelse og tilgang til de rettigheter som er nødvendig for å etablere et nytt vannkraftverk.
Prognoser som viser at kraftoverskuddet i Norge vil krympe gjør at interessen for planlegging av nye vannkraftverk holdes stabilt høy.