Rune Aamold
Skog og klima

Sterkere skog mot snølast og stormkast

Portrett
Anne Berit Flo

Klimaendringer gir gode vekstforhold for skogen i Norge. Samtidig øker omfanget av toppbrekk fra snølast og stammebrekk fra stormkast. Nå mener forskerne at skreddersydd skogskjøtsel kan gi en mer hardfør fremtidsskog.

– Vi ser økende omfang av tørkeskader, billeskader og snøbrekkskader på gran på vår eiendom, forteller Christer Sandum, skogsjef i Fritzøe Skoger.

Med 430 000 dekar produktiv skog i Viken, Vestfold og Telemark er Fritzøe Skoger en av landets største skogeiendommer.

Sandum forteller at de også hadde omfattende snøbrekkskader i 2018.

Uframkommelige veier etter snøbrekk vinteren 2021 Rune Aamold

Uframkommelige veier etter snøbrekk vinteren 2021

Litt lenger nord på Østlandet sitter Rune Holmøy Aamold, skogkonsulent i Statskog på Elverum.

– Vi regner med å måtte rydde opp etter snøskadene helt frem til høsten. Det er en krevende jobb. Og ikke akkurat inntektsbringende.

Statskog er Norges største skogeier, og de har bitre erfaringer. Brutale vinder, med orkan i kastene, har sendt mange trær i bakken. Vinterens vakre, hvitkledte skoger skjulte også store skader i toppene av trærne.

– En del av vår skogstrategi er å skape snø- og stormsterke skoger, forteller Aamold.

Rune Aamold - skogkonsulent i Statskog Torkel Skoglund

Rune Aamold - skogkonsulent i Statskog

Alvorlig med stammebrekk

I 2005 rev stormen Gudrun ned 75 millioner kubikkmeter skog i Sverige. Norge har heldigvis vært forskånet fra tilsvarende, men kraftige vinder har tatt mye skog, slik som nyttårsorkanen i 1992 og stormen Dagmar i 2011.

For mens trær med brukne topper – som følge av høy snølast, slik som nå sist vinter – likevel kan gi grei pris som massevirke, er stammebrekk mer alvorlig.

– Det må bare fjernes, påpeker Aamold.

Skogkonsulenten forteller om samtaler med eldre folk i Innlandet som aldri har opplevd så kraftige vinder, og som varer så lenge.

– Det handler jo om hva skogen er vant med. Kystskog har røtter som klarer stormkastene, men slike vinder er jo ikke granskogen i Trysil vant med.

Ønsker du å abonnere på nyheter fra Statskog?

Stammebrekk fra Løten Harald Berger - SB skog

Stammebrekk fra Løten

Mer kunnskap om skog

– Et varmere klima fordrer en mer skreddersydd skogskjøtsel, tilpasset lokale klima- og vekstforhold, sier skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.

Mindre frost i bakken og våtere (såkalt tien) jord om vinteren, kan også bidra til at det lettere oppstår rotvelt.

– Paradoksalt så kan et varmere klima, med tien jord og tyngre snø, faktisk føre til mer skader på trærne – selv om det ikke skulle bli mere vanlig med kraftige stormer framover, sier Granhus.

For å skaffe til veie mer kunnskap om skog, klimaendringer og karbonfangst har skogforskerne opprettet forskningssamarbeidet Marcsman, der både Fritzøe Skoger og Statskog deltar.

– Formålet med Marcsman-prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap som kan benyttes til å velge et optimalt skjøtselregime for gran under endrede vekstforhold, og ved ulik risiko for stormefelling- og snøbrekkskader, sier Granhus.

Egne vindkart for skog

Rune Aamold i Statskog håper på nye vindkart for skogeiendommene.

– Vi har jo sett hvordan Norconsult og Kjeller Vindteknikk har utviklet egne kart for vind- og snølaster for kraftbransjen. Vi ønsker tilsvarende kart for skog – med så høy oppløsning som mulig – slik at vi kan se hvordan vinden oppfører seg i landskapet.

– Vi håper også at Marcsman-prosjektet kan gi oss som skogeiere råd om hvordan vi best skjøtter skogen med tanke på tetthet, planteavstand, hvor mye som skal ryddes og hvor mye som skal tynnes, avslutter Aamold.

Les mer om prosjektet her (nibio.no)

MarcsmanDeltagere i Marcsman er NIBIO, NMBU, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Institut Européen de la Forêt Cultivée (IEFC), Meteorologisk Institutt, Statskog SF, Fritzøe Skoger og Norconsult. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet samt gjennom egeninnsats fra deltagerne.
Fritzøe SkogerFritzøe Skoger forvalter i alt 615 000 dekar skog, herav 430 000 dekar produktiv skog og 650 kilometer skogsbilvei. Hvert år avvirker Fritzøe Skoger 70 000-80 000 kubikkmeter tømmer. Mye skadet skog og høye tømmerpriser, gjør at hogsten øker til 110 000 kubikkmeter i 2021. Det plantes til med 350 000-430 000 planter årlig og utføres ungskogpleie på 3000-4000 dekar.
StatskogStatskog er Norges største skogeier og forvalter 4,6 millioner dekar produktiv skog, og planter hvert år cirka to millioner trær. Selskapet er et statsforetak underlagt Landbruks- og matdepartementet.


NIBIO/ Lars S. Dalen