Tømmerlunne fra hogstfelt i Bangdalen, Trøndelag Steinar Johansen
Skog og klima

Historisk enighet: Økte miljøkrav i ny skogstandard

Portrett
Trond Gunnar Skillingstad

Nå kan det bli satt en ny standard med mindre flatehogst, mer kartfesting av biologisk viktige områder og innstramming i bruk av fremmede treslag.

Forslaget kommer fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra miljø- og friluftsorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner og skog- og trenæringa.

En styrke

Statskogs skogsjef Monica Grindberg har opplevd arbeidet som krevende, men samtidig preget av et godt samarbeidsklima i arbeidsgruppen som nå fremmer forlaget til ny skogstandard.

- Forslaget sikrer at norsk skogbruk ivaretar mangfoldet av forventninger samfunnet har til skogen og verdiene vi får ut av den. Det er en styrke at vi har fått med oss mange interessegrupper, sier Grindberg.

Økt andel lukka hogst

Det er et tydelig mål om å øke andelen lukkede hogstformer som alternativ til åpne hogstflater. Både krav og mål skjerpes i ny standard.

- Det er bra at PEFC vil få fart på arbeidet med lukka hogster. I Sverige kan forbrukere kjøpe «hogstflatefri plank» , EU har diskutert totalforbud og det debatteres friskt i norske fagmiljø, sier Ola E. Eian, biolog og naturforvalter i Statskog.

Hogst i forsøksskog i Vesterå, Bangdalen Steinar Johansen

Flere naturverdier skal merkes i kart

På en hogstflate skal det stå igjen enkelte store trær, såkalte livsløpstrær, som aldri hogges. Nå skal alle disse markeres i kart, sammen med en rekke biologisk viktige områder.

- I Statskog har vi allerede praktisert kartfesting av livsløpstrær før dette kravet kom. Våre systemer med nettbrett og sporing av hver enkelt hogstmaskin bidrar til å sikre at vi hogger der vi skal og at hensynområder stå. Nytt for oss blir å kartfeste den nye listen «biologisk viktige områder», et tiltak som vil gi oss bedre kontroll og flere områder som skal hensynta naturverdier i skogen, sier Eian.

Standarden overgår miljømyndighetene

Bruken av fremmede treslag er et omstridt punkt som medvirket til at miljøorganisasjonene trakk sin støtte til PEFC-arbeidet i 2010.

Det nye forslaget inneholder et kompromiss, men legger opp til en strengere praksis enn Miljødirektoratet og Statsforvalterne som håndhever lovverket om fremmede organismer.

- De skjerpede kravene til hvor fremmede treslag kan brukes, kommer for å beskytte naturmangfold og åpne landskap fra ukontrollert spredning fra plantefeltene. At en frivillig bransjestandard overgår miljøforvaltningen er et interessant eksempel at næringsliv og sivilsamfunn kan være en pådriver for ambisjonsnivået for naturmangfold, sier Eian.