Fjellrype i Troms John Lambela
Jakt og fiske

Doblet rypefangst

Portrett
Anne Berit Flo

Årets rypejakt ble en stor opptur for Statskog, viser resultatene.

Rypejakta ble avsluttet 15. mars. For områdene som forvaltes av Statskog er resultatet nå klart.

– Det ble rapport inn nesten 30 000 felte ryper på våre områder, dobbelt så mange som under forrige jakt. Det er en svært oppløftende utvikling, sier Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

Statistisk sentralbyrå presenterer totaltallene for landet først 11. august, men Breisjøberget sier tendensen i deres områder er typisk for andre steder i landet også. Rundt halvparten av landets rypejegere jakter på statsgrunn, der jakta forvaltes av Statskog eller lokale fjellstyrer.

– Det er en av de mest markante økningene vi har opplevd fra ett år til et annet, selv om vi snakker om en oppgang fra lave bestander. Vi er et par skritt nærmere et normalår, sier Breisjøberget.

Rypejakta for to år siden var den dårligste noen gang. Fjoråret viste en oppgang, men ble likevel det nest dårligste. Kun 151 550 ryper ble skutt, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Overvåking

Det siste virkelig gode rypeåret var i jaktsesongen 2000/2001. Da ble det felt rundt 200 000 ryper bare i Nordland og Troms, der Statskog har halvparten av jaktområdene.

– Egentlig er det ikke godt å si hva som kan regnes som et normalår lenger. Det er mulig vi må belage oss på det nye, lave nivået fremover, sier Breisjøberget.

Statskog og andre grunneiere har i flere år operert med dagskvoter på rype. Viser rypetellingene lav bestand, blir kvotene små. Men jakttrykket er trolig bare en del av forklaringen på hvorfor rypebestanden er betydelig lavere nå enn på 1990-tallet.

– Lokalt skytes det for mange ryper en del steder, men det store bildet viser også markant nedgang i fugl som det ikke drives jakt på. I Norge, Sverige og Finland overvåkes utvalgte hekkefuglarter i fjellet nøye. Nesten samtlige arter har gått ned dramatisk siden 2002, sier Breisjøberget, som tar doktorgrad på rypeforvaltning.

At skoggrensen kryper oppover og klimaet blir varmere, pekes på som mulige årsaker.

Spent på gnagerne

Antall ryper henger også nøye sammen med mengden av smågnagere fra år til år. Revene spiser da i stor grad heller lemen og mus i stedet for å gyve løs på rypekyllinger.

Rypeforskerne følger nå spent med på hvor lenge smågnagerbestandene holder seg før de krasjer.

– I sør kom krasjet nå i februar, så det går sannsynligvis ikke mot noen rekordjakt for rypejegere sørpå. I nord holder smågnagerbestandene seg høye ennå. Hvis det holder seg sånn fram til sommeren, kan det bli en virkelig god rypejakt i nord, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

Les mer om Statskogs fuglejakt