Ryper på Urdalsknuten i Njardarheim Simen Haughom
Jakt

Store forskjeller i rypefangst

Portrett
Trond Gunnar Skillingstad

Tall for årets rypefangst viser en markant økning i Nordland. Troms går motsatt vei med en sterk nedgang. I resten av landet er utslagene mindre.

Tall for årets rypefangst viser en markant økning i Nordland. Troms går motsatt vei med en sterk nedgang. I resten av landet er utslagene mindre.

Det viser fangststatistikken fra Statskogs rypeterreng landet rundt etter årets tre første jaktuker. Over 80 prosent av rypene som blir skutt i hele jaktsesongen felles i denne perioden.

Store forskjeller i Nord-Norge

En foreløpig opptelling viser en kraftig nedgang av rypefangsten i Troms, målt mot fjorårets tall.

- Nedgangen er ønsket og kommer fordi vi har begrenset jakttrykket. Antallet skutte liryper i Troms er nesten halvert. Fjellrypefangsten er i mindre grad berørt av reguleringene, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Takseringsresultat og jaktstatistikk ga ikke grunnlag for tilsvarende regulering i Nordland. Årets tall indikerer en betydelig økning i rypefangsten.

Svak økning

Statskog forvalter også rypejakt på store områder statsgrunn utenfor statsallmenning i Midt-Norge og Sør-Norge.

- Her er det overordnede bildet at rypefangsten er litt bedre i år enn i fjor, men utslagene er ikke store, sier Breisjøberget.

Lokale variasjoner

Når Statskog får inn tall for større deler av jaktsesongen, vil vurderingene av jakttrykk bli mer finmasket. Selv om tall for regioner tyder på at uttaket er forsvarlig, kan utslagene være store på lokalt nivå.

- Spesielt må vi se nærmere på de mest populære og lettjakta områdene for å forsikre oss om at jakttrykket ikke er for høyt, sier Breisjøberget.

Regulerer jakttrykket

Statskog ønsker å gi flest mulig jegere mulighet til å jakte innenfor rammen av bærekraftig forvaltning. Årets regulering er fokusert rundt antallsbegrensning. Til grunn ligger beregninger fra taksering og høstingstall over tid.

- Vi har lagt om forvaltningen fra og med høstens rypejakt. I store områder er jakta selvregulerende, fordi områdene er vanskelig tilgjengelig for jegerne. I andre områder har vi begrenset antallet jaktdager, sier Jo Inge Breisjøberget. 

De foreløpige tallene for jakta viser at reguleringene fungerer etter intensjonen 

- Å styre antallet som jakter i et terreng er det mest treffsikre reguleringstiltaket vi kan bruke der vi lokalt har en for lav kyllingproduksjon, sier Breisjøberget.