Flere kan solojakte på elg
Alenejakt på elg er blitt så populært at Statskog firedobler tilbudet. Landets største grunneier prøvde ut enmannsjakt på elg for første gang i fjor i et begrenset område. I år utvides ordningen betydelig, fra 12 jaktfelt til rundt 50.
– Solojegerne slipper til først når jaktlagene har jaktet ferdig, men det la ingen demper på interessen i fjor, sier Jo Inge Breisjøberget, Statskogs fagsjef for jakt og fiske.
Elgjakta er i full gang mange steder i landet, mens større deler av Østlandet og Sørlandet starter 5. oktober. Jakta avsluttes offisielt 31. oktober, men noen steder får Statskog dispensasjon for utvidet elgjakt. Det er i disse områdene solojegerne slipper til, for eksempel i Hurum, på Sølvverket på Kongsberg, i Bangdalen i Nord-Trøndelag og på Helgeland.
Jakttilbudene legges ut på inatur.no i månedsskiftet oktober-november.
Ta ut flere elg
Årsaken til ekstrarundene med elgjakt er ønsket om å felle en større andel av de tildelte elgkvotene. På Statskogs grunn ligger fellingsprosenten på 70-75 prosent.
– Vi skal tilby jakt til alle, og alle lag får lik tilgang gjennom loddtrekning. Jaktlagene disponerer et felt for fire år av gangen og bruker gjerne et år eller to på å bli godt kjent, sier Breisjøberget.
På privat grunn er det gjerne de samme lagene som jakter år etter år. Og inngående kjennskap til et jaktfelt gir høyere fellingsprosent.
Å komme med i et jaktlag er ikke lett hvis man ikke har de rette kontaktene eller kjøper seg grunn med jaktrettigheter. Mange steder er elgjakta i tillegg forbeholdt de som bor i bygda.
Solojakt er derfor også en god mulighet til å rekruttere nye elgjegere, og nye generasjoner.
– Enkeltmannsjakt er et lavterskeltilbud og rett vei å gå for å rekruttere nye elgjegere. Den vil være attraktiv for dem som ikke kan være med i et ordinært jaktlag, men som likevel vil prøve seg som elgjegere. Klassisk elgjakt har også blitt veldig dyrt i mange områder, sier jaktkonsulent Roar Lundby i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Det er førstemann til mølla som gjelder når Statskog legger ut solojakttilbudene. Jegerne kjøper tredagerskort, som i fjor. Den som får rettigheten til et felt kan ta med seg flere jegere.
Solojaktkortet koster 250 kroner dagen. For andre som blir med er prisen 150 kroner per dag.
Kontroversielt
Hvilke områder Statskog legger ut for enkeltmannsjakt, blir klart når lagjakta går mot slutten. Først da ser man hvor mye av kvoten som er igjen i hvert enkelt område.
Også andre grunneiere har begynt å teste ut enmannsjakt på elg og salg av dagskort. I noen områder hvor fellingsprosenten har ligget på nesten hundre under den ordinære elgjakta, har nyskapingen blitt upopulær fordi grunneier har tatt av jaktlagenes kvote til dagskortsalg for drop in-jegere på solojakt.
– Lokale jaktlag irriterer seg over en slik ordning, noe som er svært forståelig. Er de lokale jaktlagene effektive og greier å ta ut kvota, bør rettighetshaver se på andre muligheter enn solojakt for å øke rekruttering av elgjegere, sier Lundby.
Kan restkvotejakt være attraktiv når jaktlagene har vært der først og forsynt seg i flere uker? Ja, konstaterer Jo Inge Breisjøberget i Statskog.
– Solojakta foregår senere på året, som betyr dårligere vær. Og de dyra som er igjen kan være vanskeligere å ta ut. Det er enklest å fylle kvotene på de voksne dyrene. Kalver og ungdyr kan være vanskeligere å få tak i. Men det la ingen demper på interessen i fjor, sier han.
– Det var størst interesse fra de mest aktive elgjegerne, som benyttet muligheten til å få jakte enda mer. Og det er effektivt for oss som grunneier. Men vi tror også flere nybegynnere vil prøve seg når muligheten for dagskortjakt blir bedre kjent, sier Breisjøberget.
Elgbestanden i Norge
- Elgbestanden i Norge har i lengre tid vært i vekst. På slutten av 1930-årene ble det felt cirka 1500 dyr årlig, mens det siden begynnelsen av 1990-tallet årlig har vært felt mellom 35 000 og 40 000 dyr.
- Rundt 120 000 elg går løs på norske skoger om vinteren. Det går særlig hardt ut over ung furuskog, som ofte er den eneste tilgjengelige maten. En elg kan spise opp mot ti kilo furu i døgnet.
- At elg gjør betydelige skader på skog og i snørike vintre er ekstra trafikkfarlig, veies opp mot verdien av at elg hører naturlig hjemme i norsk natur og det å ha en stor nok stamme til at den kan jaktes på. Kvotene som settes balanserer alle disse hensynene opp mot hver andre.
- I de fleste områder av landet er det i dag likevel litt for mye elg, ifølge Jo Inge Breisjøberget i Statskog.