Gran Fondo Strade Statskog Foto Namdalsavisa
Hytter og friluftsliv

En klassiker blir til

Portrett
Trond Gunnar Skillingstad

Skogsmaskiner og sykler, asfalt og grus. Statskogs 7 500 kilometer skogsbilvei er avgjørende for å bruke skogens råstoff i det grønne skiftet. Men de kan også skape en friluftsklassiker. Her er den rare historien.

Slik startet den:

«Jeg vil skape et sykkelritt på skogsbilveiene til Statskog», sa jeg.

«Pussig sammentreff», svarte Kim Riseth, og viste meg traseen han allerede hadde funnet.

Den korte, rare samtalen fant sted i 2016 i en tid hvor sykkelrittene slet som aldri før. Avlysningene skrek mot oss. Det virket rett og slett som at amatørsykling rullet sorgfullt inn i solnedgangen.

Da fikk vi altså den geniale ideen: Nå starter vi sykkelritt!

Melkesyrefest og episk slutt

Som sagt, så gjort. Vi startet med å gjøre det superkomplisert med start og mål så langt unna hverandre som mulig. Her skulle kontorister på Steinkjer forenes med rockere og plankebærere i Namsos.

Fra starten gjennom bygatene i bygdenes by byr traseen etter hvert på barske stigninger, ikke minst Beitstads beryktede bakke, Kleiva. Signaturstigningen er rittets melkesyrefest. Derfra svever man nærmest på grusveiene gjennom Bangdalens vakre natur fram til man nærmer seg Namsos.

Så skjer det helt unike. Rytterne ledes over den historiske Namsenbrua som ble bygget i årene 1912 til 1922. Så ledes man ned til jernbaneskinnene helt nede ved elvenes dronning, og til slutt via treverk og brostein på kaia og målgang i gjenreisningsbyens sentrum.

Episk!

Syklist langs Namsen Vegard Busse

En noe spesiell bil

Så var det navnet, da. Det måtte bli det komplett uforståelige navnet «Gran Fondo Strade Statskog» med utilslørte hentydninger til stolte italienske sykkeltradisjoner.

Eget design ble selvfølgelig skyhøyt prioritert. Det finnes jo knapt noe viktigere! Knall rosa og grønt, ulikt alt annet vi hadde sett før.

Samme rittflaske som Tour de France, åpenbart! Og hva var vel mer naturlig enn å gi hver enkelt deltaker en espressokopp og granplante?

Selvtilfredse og spente dro NAs sjefredaktør og Statskogs kommunikasjonssjef til med markedsføring som kunne være et internasjonalt proffritt verdig. Vi folierte like godt bilen til Kim med rittets rosa prikker på skoggrønn bunn. Den skulle jo være ledebil en av årets 365 dager.

Det hele gikk muligens litt langt da alle traseskilt ble lakkert i rosa og grønt. Fargeblinde var ikke vilt begeistret for det, så det ble en aldri så liten omlakkeringsjobb.

En dag som proffsyklist

Det gikk nesten første året, men helt fulltegnet ble det ikke. Nå gjaldt det bare å realisere det vi hadde planlagt: Amatører skulle få en proff opplevelse til en billig penge.

Med Kims rosaprikkede ledebil ut Steinkjer sentrum var standarden satt. Underveis sto vaktene tett, sannsynligvis en vakt for annenhver syklist i feltet. I tillegg kom servicebiler, motorsykkel, Røde Kors og flere andre rittbiler.

Skiltingen var på topp tvers gjennom løypa. Målområdet ble rigget som om man kom i mål på Arctic Race of Norway. Alle deltakerne fikk unike deltakerpremier og helproft bilde av seg selv med grimaser fra den beryktede Kleiva. Vi sikret oss lassevis med gode bilder og steintøffe videoer.

Dyrt per deltaker? Oh yes!

Grunnlag for suksess? Absolutt!

Sykkelsjefredaktør Kim Riseth i sin lekreste sykkeldrakt, italiensk sykkel og norsk tømmer.

Framtidas Thor

Resten av fortellingen er fulltegnet. I år økte vi dessuten fra 200 til 300 deltakere. Rubb og rake ble likevel revet bort åtte måneder før rittstart. Mange startnummer havner på ryggen til trøndere. Stadig flere går til folk fra forsteder til Trøndelag, slik som Oslo, Tromsø, Molde og Fauske. Hver og en drømmer om å svette seg gjennom 100 kilometer som ikke ligner noe annet ritt i Norge.

Tiltrekningskraften øker jevnt og tilbakemeldingene er lett euforiske fra deltakerne etter målgang. Vi øker antallet forsiktig. Det viktigste er at sykkelrittet sitter som støpt hver eneste gang.

Kanskje er det likevel de aller minste som får de aller største opplevelsene. Sparebank1 SMN har barneritt som avholdes samtidig i målområdet. Rittnavnet er selvfølgelig «Piccolo Fondo», noe annet skulle tatt seg ut! Med helproff målgang og samme ettertraktede deltakerpremier som i hovedrittet skaper vi framtidas Gunn-Rita Dahle Flesjå og Thor Hushovd.

Sykkelgalskapens frukter

Bak suksessen står først og fremst en engasjert, iderik og sykkelgal sjefredaktør og solide støttespillere i Statskog og Sparebank1 SMN som tør satse så det svir over tid. Og ingen hadde kommet noen vei uten den bunnsolide kjernegruppa i Namdal sykkelklubb som leverer på toppnivå hvert eneste år.

At vi leier inn 70-80 hardtarbeidende personer fra frivillige organisasjoner til vakthold, sanitet og andre oppgaver gir frivilligheten ettertraktede inntekter. I tillegg kommer alt av varer og tjenester som både rittet og ikke minst tilreisende trenger for å få en god helhetsopplevelse.

Begeistring og stolthet

Hvor store ringvirkninger det gir til lokal verdiskaping, vet ikke vi. Vi fester blikket på å videreutvikle et av landets mest attraktive turritt som bygger folkehelse, friluftsliv og stolthet.

Hvert år hører vi lovprisninger fra deltakerne. Hvert år blir alle vi som arrangerer litt mer bratt i ryggen av at rittet begeistrer.

Og for hvert år blir vi enda litt mer stolt av magien folk opplever fra sykkelsetet. Nærområdet.