Statskog og ZERO skal samarbeide
Statskog har inngått samarbeidsavtale med ZERO, som mener aktiv skogsdrift er en viktig del av klimaløsningen.
De to skal ha samarbeidsmøter for gjensidig utveksling av kunnskap. Det er en ettårig avtale, men med intensjon om to år til.
– ZERO arbeider for å fremskaffe og spre kunnskap om løsninger på klimaproblemet. Og skog er en viktig del av løsningen, sier kommunikasjonssjef Arnhild Holstad i Statskog.
Statskog er landets største grunneier og forvalter en femdel av fastlands-Norge. Av dette er 17 prosent skog, det vil si et område på 10 070 kvadratkilometer. Nesten halvparten er produktiv skog.
ZERO står for Zero Emission Resource Organisation og ble stiftet 2002 av personer med bakgrunn fra Bellona og Natur og Ungdom.
Solas begrensninger
Skog som vokser, binder CO2 i fotosyntesen. Når veksten stopper opp, stopper også bindingen. Og i nedbrytingsfasen av gammel skog frigjøres CO2 og metan.
Utnyttelse av biomasse er et annet viktig miljøbidrag fra skogsdrift. Biomasse er trær og planter, og organisk avfall fra husholdninger, landbruk og industri.
– Å erstatte bruken av fossil energi med fornybar energi, er en viktig del av vår tids viktigste sak, miljøsaken. Og biomasse har en del bruksområder som andre fornybare kilder ikke har. Du kan ikke lage kjemikalier og flytende drivstoff av sola, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for industri og bioøkonomi i ZERO.
En del biomasse kan videreforedles til biodiesel eller andre drivstoffer. Det er også miljøvennlig at trematerialer erstatter energiintensive materialer som stål, aluminium og betong. Når trematerialene er utrangert, kan de brennes og på den måten erstatte fossilt brennstoff to ganger i livsløpet.
Skogsdriftens miljøpotensial er beskrevet i rapporten SKOG 22, som ble overlevert Regjeringen i januar. Rapporten beskriver strategier og vekstpotensial for skognæringen i en tid hvor behovet for avis- og magasinpapir går ned.
Samarbeidet mellom Statskog og ZERO er langt på vei et resultat av målene som beskrives i rapporten. Avtalen mellom de to innebærer også at miljøstiftelsen mottar 300 000 kroner.
Ikke bare enighet
Miljøvernere har ofte blitt assosiert med kampen for at skogen må få stå. Langt ifra alle aktører for mener skogsdrift er miljøvennlig.
– Skogsdrift er ikke ukontroversielt, og det finnes gode og dårlige måter å drive skog på. Faktorer som hva biomassen brukes til og når i vekstfasen skogen hogges, er med på å bestemme mengden av klimagassutslipp. Men for oss er utgangspunktet enkelt, biomasse er en helt nødvendig ressurs, sier Fløystad.
ZERO har siste årene bygget opp kompetanse på miljøfordeler av treforedling og biomasse, og er i dag den av miljøorganisasjonene her til lands som kan mest om temaet. Fløystad selv har en mastergrad i fornybar energi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
– Det er første gang vi inngår samarbeid med noen som jobber i primærskogbruket. Statskog har kompetanse vi trenger for å bli enda bedre, sier Fløystad.
Mer biomasse
Biomasse regnes som den fjerde største energiressursen på jorda. Og i Norge utgjør skog og annet trebevokst areal 43 prosent av landarealet.
– Norsk treforedlingsindustri har vært mye rettet mot avispapir, som ikke er hva verden trenger mest av for tiden. Vi er gått fra å være importør til å bli eksportør av egen skog. Mye mer av det som går ut av landet bør brukes her hjemme som fornybar energi, sier Kåre Gunnar Fløystad.
MODERNE SKOGSDRIFT
¤ Frøet til et nytt tre plantes i en planteskole. To–tre år senere er den nye planten stor nok til å settes ut. Statskog setter ut cirka 1,5 millioner planter årlig.
¤ Treet plantes i markberedt jord, som gir langt bedre vekst. I et vanlig skogsområde ligger det som regel en tykk matte av humus oppå mineraljorda. Ved markberedning rives denne humusen opp og blandes delvis med jorda. Statskog markbereder cirka 5500 dekar hvert år, eller 5,5 kvadratkilometer.
¤ Ungskogpleie: I 5–15 år etter planting lages best mulig plass for plantene til å vokse. Vegetasjon som dominerer eller hindrer veksten, fjernes, og antall planter reduseres.
¤ Tynning: Gjøres vanligvis når trærne er 35–45 år. Trær av dårlig kvalitet fjernes så de øvrige trærne får bedre muligheter til å utvikle både høyde og tykkelse. Trærne som tas ut i tynning, selges til sagbruk og treforedlingsindustrien.
¤ Det tar 80-120 år fra et grantre plantes til det hugges.
(Kilde: Statskog)
Rapporten SKOG 22, ’’Nasjonal strategi for skog- og trenæringen’’, som forskere, skogbransjen (bl.a. Statskog), Innovasjon Norge, Miljødirektoratet m. fl. har vært med på å utarbeide: https://www.regjeringen.no/contentassets/2f921f56f3ca44ada3cc7e26b600a1c3/skog_22_rapport_260115.pdf