Som bakgrunn for høstingsprosjektet, gjennomgikk NINA all tilgjengelig hønsefuglforskning i verden. Rapporten kan du lese her.
Mye kalkun, lite skogsfugl
USA har desidert mest forskning å vise til, men denne er i betydelig grad knyttet til kalkun. Dette gir begrenset innsikt i høsting av rype og skogsfugl i norsk natur.
Når det gjelder forskning på skogsfugl, er resultatet nedslående i den forstand at det knapt finnes forskning på hvordan høsting påvirker bestandene.
Rypeprosjektet fra 1996-2000
To prosjekt i Norge gjør derimot Norge til en stormakt innen forskning på rype.
NINA, med forsker Hans Christian Pedersen i spissen, gjennomførte et forskningsprosjekt kalt “Betydningen av jakt på lirypebestander” i perioden 1996 til 2000. Her kan du lese mer om prosjektet.
Statskogs høstingsnivåer i dag hviler på konklusjonene fra disse undersøkelsene. Det kan du lese mer om her.
Unngå høyt jakttrykk ved svak produksjon
NINA-prosjektet ble gjennomført i deler av Meråker og Selbu, og indikerte blant annet at høstingsnivå over 15 prosent kunne ha negativ påvirkning på bestanden av lirype. Effekten var større og slik sett mer skadelig i svake produksjonsår. Kombinert med såkalte predatorfeller, hvor hardt pressede bestander over tid kan slite med å komme seg opp igjen, har gjort det særlig viktig å styre jakttrykket og unngå høyt jakttrykk ved svak produksjon.
Rypeforvaltningsprosjektet 2006 - 2011
Det neste store prosjektet ble gjennomført i perioden 2006 til 2011, det såkalte «Rypeforvaltningsprosjektet». Dette ble gjennomført blant annet på Statskogs arealer i Nordland og Troms og testet spesielt effekten av «refugier», altså jaktfrie områder. Refugier er i praksis en del av den svenske småviltjaktforvaltningen.
Målet var å se hvordan gode rypeområder fungerte som høyproduktive refugier, samtidig som jakt pågikk som normalt i feltene rundt refugiene. Ville ryper fra disse gode produksjonsområdene (refugiene) “befolke” områdene rundt hvor det ble jaktet som normalt? Dessverre klarte ikke forskerne å måle noen entydige konklusjoner ut av studien.
Kunnskap om jakt og jegere
Prosjektet hentet også inn store mengder data fra jegere og jakt, noe som ga unik kunnskap i hvordan jakta og jaktuttaket faktisk skjer. Kunnskapen har blant annet ledet Statskogs forvaltning bort fra et lite presist kvotesystem til en regulering gjennom hvor mange jegerdager som tillates i et område.
Store hull for skogsfugl
Det er svært store hull i forskningen på skogsfugl, samtidig som vi merker en stadig større interesse for skogsfugljakt. Dette tilsier at vi må bygge kunnskap for å sikre en trygg forvaltning.
Også innen rypeforvaltning er det store spørsmål som ikke er besvart. NINA-forskningen fra 1996-2000 er god. Samtidig er det en enkeltstående undersøkelse som er 25 år gammel og som ble gjennomført på et begrenset geografisk område, sammenlignet med den som kjøres i gang nå.
Natur i endring
Men ikke minst så verden annerledes ut da. Rypa opplever tap av habitat, store endringer i naturens økosystemer med blant annet økt predatorpress og betydelig klimapåvirkning. Bestanden er på et langt lavere nivå i dag enn før år 2000.
Da er det viktigere enn noen gang å forstå mer av hvordan ulike høstingsnivåer gjennom jakt påvirker bestandene i dag.
Lurer du på noe som du ikke finner svar på? Kanskje andre har lurt på det samme, og da kan det hende du finner det her.