«Vi trenger ikke mer forskning på rype og annet småvilt»
En svale gjør ingen sommer. Vi har noen gode forskningsprosjekt innen blant annet rypeforvaltning, men i forskningssammenheng er det svært få studier og svært få problemstillinger som er undersøkt. På toppen av dette er naturen og samfunnet i rask endring. Vi trenger mer, ferskere og sikrere kunnskap for å være trygge på at jakta er bærekraftig i evighetens perspektiv. Og forresten; når det gjelder skogsfugl er Høstingsprosjektet en verdensnyhet. Det finnes ikke noe som tilsvarer den studien vi nå skal gjennomføre. Med skogsfugljaktas økende popularitet, er det avgjørende viktig å etablere sikrere innsikt og kunnskap.
«Det burde ikke være stengte områder i studien»
Poenget med studien er å se virkninger av høyt jakttrykk, middels jakttrykk og fravær av jakttrykk over tid og på tvers av geografi. Om vi droppet å stenge områder i studien, ville vi miste verdifull kunnskap fra studien.
«Jakttrykket på 30% uttak er for høyt»
Basert på modellen Statskog har i dag, er et slikt uttak for høyt, særlig i år med svake tellinger. Når alle områder skal gjennom 0, 15 og 30 prosent, og hvert av trinnene er begrenset til et år, mener vi at det er svært liten risiko for at prosjektet gir negative effekter på bestanden. Men alt dette er en krevende balanse mellom ulike hensyn, både uttaksprosent, varighet for prosjektet og omfang i geografi. Disse er veid mot hverandre og har resultert i det studiedesignet som vi nå gjennomfører.
«Hvordan klarer man å isolere betydningen av jakt fra de andre klimatiske faktorene som vær/temperatur/predasjon?».
Studien vil hente inn omfattende data knyttet til de 64 feltene som er med i studien. Datamengdene og utvalget av undersøkelsesområder gjør at man kan kontrollere for andre påvirkningsfaktorer. Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, er ansvarlig for studiedesignet. Gjennom å ha så store tilgjengelig områder kan Statskog stille nødvendige areal til disposisjon.
«Det kommer ikke noe ut av slike studier – det er blir bare en belastning»
Erfaringen tilsier det motsatte. Det er to norske studier på rypejaktforvaltning, og begge disse har gitt verdifull innsikt og direkte betydning for hvordan Statskog forvalter rypejakta. Statskogs forvaltningsmodell brukes av andre norske forvaltere og høster internasjonal anerkjennelse. I den nye studien vil vi undersøke en rekke nye problemstillinger, samtidig som vi ser om tilliten til konklusjonene fra tidligere studier styrkes eller svekkes. Og ikke minst må vi øke kunnskapen om skogsfuglforvaltning. Denne har vi utledet fra lirypeforskning, men den fortjener å bli tatt mer på alvor. Det gjør vi nå.
«Hvorfor stenge områder ved siden av hverandre?»
Det ble foretatt en trekning blant utvalgte felt. Det er altså helt tilfeldig om to felt ved hverandre har samme uttaksprosent i prosjektperioden. Tilfeldigheten er avgjørende for å feste lit til forskningsdesignet. Det er en såkalt randomisering. Om vi overkjørte dette manuelt, ville vi svekke tilliten til konklusjonene i ettertid.
«Dette innebærer en begrensning på jakta»
Ja, i ett av tre år vil et felt være stengt. Det begrenser jakta i akkurat det feltet. Men svaret er egentlig nei. I snitt vil det være 15 prosent uttak fra de aktuelle jaktfeltene. Dette er høyere enn gjennomsnittlig uttak i Statskogs jaktterreng. Over en treårs-periode øker vi derfor i realiteten mulighetene for jakt.
«Rypa har vinger, så her er det vanskelig å trekke noen konklusjoner»
I studiefeltene blir det økt taksering. Takseringen gjennomføres tett opp til jakta. Største del av uttaket vil måtte skje tidlig i jaktsesongen. Disse faktorene begrenser påvirkning av trekk og lignende. Dessuten vil størrelsen på studien bidra til å kontrollere for andre påvirkningsfaktorer.
«Vi kan ikke stole på takseringsresultatene»
Statskog samarbeider med jegere og fuglehundfolk om taksering langs definerte linjer i terrenget som til sammen tilsvarer over fire tusen kilometer. Rypetakseringen utgjør om lag 2 500 kilometer, skogsfugltakseringen 1 500 kilometer. Dette skjer ved at en hund og hundefører søker langs en fastsatt linje i terrenget etter en internasjonalt anerkjent metode. Taksørene markerer hvor mange fugler som flyr opp langs linjen og hvor dette skjer. Tallene rapporteres inn i den nasjonale Hønsefuglportalen. Taksørene registrerer også observasjon av mus og lemen, som over tid kan gi større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorpress og utvikling av rypebestanden. I studiefeltene vil vi øke innsatsen på taksering for enda sikrere tall. Takseringen gir alltid kun et anslag, men vi har all grunn til å tro at disse anslagene bare blir sikrere og sikrere.
«Det blir vanskelig å få gjennomført taksering, særlig i områder som skal være stengt for jakt samme år»
Kan hende det blir en utfordring, men vår erfaring er at det er stor interesse for å taksere. Dessuten handler dette prosjektet om å sikre allmennhetens aksept til et bærekraftig jaktuttak, og det tror vi også vil være i taksørenes interesse. Vi håper og tror derfor at dette ikke skal bli noe problem.
«Hva skjer om det ikke blir taksert i et område?»
Ved manglende taksering vil det ikke bli åpnet for jakt. Men vi har ingen grunn til å tro at den situasjonen vil oppstå. Skulle den likevel oppstå, vil vi finne alternative løsninger som sikrer gjennomføring.
«Hva med værmessige forhold, predatorer og tilgang på mat?»
Slike forhold påvirker rypebestanden, men prosjektet tar hensyn til slike variasjoner gjennom måten det blir designet på.
Vi vet selvsagt ikke hvordan været blir de neste årene i de enkelte jaktfeltene, men ved å spre forsøket utover flere år og områder vil vi forvente å fange opp den naturlige variasjonen.
Det samme gjelder smågnagerdynamikken; siden forsøket går over flere år og er spredt utover flere landsdeler vil vi fange opp de ulike fasene i smågnagssyklusen (toppår, bunnår, år med vekst osv).
Dette gjør at vi i våre analyser kan kontrollere for slike faktorer. Og det er nettopp derfor det er så viktig at jakttrykket ble trukket tilfeldig for hvert enkelt område i hvert enkelt år. Dersom vi styrte jakttrykk etter for eksempel smågnagerbestanden og kullstørrelsene, ville det vært mye vanskeligere å skille de ulike faktorenes effekt i etterkant av forsøket.
"Er tiltak for smårovvilt med i prosjektet?"
Nei, det er det ikke. Dette ble diskutert. Dersom vi skulle bakt dette inn i samme prosjektet, ville omfanget på prosjektet måtte økt betydelig for å få sikre svar. Igjen var det viktig å trekke jakttrykk tilfeldig, da dette gjør at selv om det er variasjon i mengden smårovvilt i de ulike områdene vil ikke dette forhindre oss fra å trekke sikre konklusjoner.
"Vil reirene til rype og skogsfugl bli overvåket for å finne ut hvilke predatorer som eventuelt tar egg?"
Nei, ikke innenfor rammene på dette prosjektet. Men vi har siden 2015 overvåket reirene til liryper i Lierne kommune, og har etter hvert god oversikt over hvor mange reir som blir predatert og hvilke arter som predaterer reirene.