Under hogst

Statskog leverer rundt 250 000-300 000 kubikkmeter tømmer årlig. Dette handler i hovedsak om gran og furu med hogst i lavlandet under fjellbjørkeskogen. De største volumene fra Statskog kommer fra områder sør for Saltfjellet.

Statskog har delt inn sin egen skogbruksforvaltning i fem regioner. Av disse er det området "Hedmark sør" som leverer mest tømmer.

I tillegg til dette kommer hogst i statsallmenninger, hvor andre enn Statskog også kan ha rettigheter til tømmerressursen.

Merkebånd i skogen og på nettbrett

All hogst planlegges grundig, både digitalt og i felt, før selve arbeidet starter. Dette inkluderer:

• Fysiske merkebånd: Grenser for verneområder og «minireservater» kalt nøkkelbiotoper merkes opp med bånd på trærne for å sikre at disse områdene forblir urørt.
• Digital planlegging: Detaljerte planer for hvor skogsmaskinene skal kjøre for å unngå kjøreskader, blir tegnet inn på nettbrett som brukes av hogstmaskinførerne.
• Sikkerhet og hensyn: Drikkevannskilder, kulturminner, og nedgravde kabler blir også kartlagt og inkludert i planene for å sikre at disse områdene beskyttes.

Hvordan hogger Statskog?

Statskog bruker moderne maskiner og metoder for å sikre en effektiv hogst som samtidig ivaretar miljøet. Hogstmaskiner feller trærne, mens lassbærere transporterer tømmeret til veikantene.

I mindre tilgjengelige områder brukes motorsag, men hogstvolumet fra denne metoden er svært beskjedent sammenlignet med det som utføres av terrenggående skogsmaskiner.

Statskog er med i en rekke prosjekt som kan videreutvikle og styrke norsk skognæring. Dette gjelder blant annet bruk av droner, både til kartlegging og tynning. Statskog er en aktiv aktør for å utvikle denne teknologien tilpasset norske forhold.

Statskog tilbyr også vedhogst til publikum, spesielt i nordlige områder og høyereliggende strøk hvor bjørk dominerer. Husk at du må søke om slik vedhogst. Søknadsskjemaet finner du her: Søknad om vedhogst til eget bruk

Hvem hogger skogen?

Statskog kjøper inn hogsttjenester fra leverandører som benytter sertifiserte maskinførere.

Maskinførerne bruker nettbrett for å følge detaljplanene. Slik sikrer de at hogsten gjennomføres som planlagt, samtidig som de unngår kjøreskader i bakken. Maskinene etterlater digitale spor som dokumenterer hvor og hvor mye som er hogd.

Statskog stiller strenge krav til entreprenørene når det gjelder kompetanse, helse, miljø og sikkerhet. I tillegg ønsker vi å gi lærlinger muligheter til opplæring og arbeid innen skogsdrift.

Fra hogstfelt til veikant – uten kjøreskader

Transport av tømmer kan være krevende, spesielt i områder med myr, mildere klima og økt nedbør. Det er mange gode grunner til å unngå at de store maskinene skaper kjøreskader i skogen.

Vi bruker en rekke tiltak for å beskytte skogbunnen. Lassbæreren legger grener og stammer på bakken for å redusere kjørespor og beskytte underlaget.

NIBIO og Statskog har dessuten utviklet et markfuktighetskart. Dermed ser vi de tørreste og mest bæresterke rutene for trygg og effektiv tømmertransport.

Kjøreskader kan være sjenerende for friluftslivet og bidra til erosjon eller tilslamming av vassdrag. Derfor overvåker, forebygger og reparerer Statskog skader der det er nødvendig for å sikre miljøvennlig skogsdrift.

Fra veikant til industritomt

Tømmerets reise fortsetter fra veikanten til industrien via Statskogs omfattende nettverk av over 7 500 kilometer med skogsbilveier. Disse veiene krever jevnlig vedlikehold, brøyting og bygging av bruer.

Tungtransport av tømmer foregår hovedsakelig med tømmerbiler som kan frakte opptil 40 kubikkmeter tømmer, eller rundt 60 tonn når de er fullastet.

Statskog eier tømmeret fram til lunnene ved veikanten. Her kjøpes tømmeret av andre aktører, som deretter inngår egne avtaler med tømmertransportselskaper. Det er altså tømmerkjøperen – og ikke Statskog – som er kunde hos transportselskapene.

Statskog bidrar likevel i forsøk på elektrifisering av tømmertransporten, og vi rapporterer utslippene som en del av vårt eget utslippsregnskap.

Når tømmer lastes på en offentlig vei, stilles det også strenge krav til skilting og sikring for å ivareta sikkerheten til alle trafikanter.

Hva står igjen etter hogsten?

Etter hogsten står det igjen trær som ivaretar skogens biologiske mangfold. PEFC skogstandard krever at minst 10 livsløpstrær per hektar bli stående igjen, enten enkeltvis eller i grupper. Ved bruk av lukket hogstform blir det stående minst 16 trær per dekar, avhengig av lokale forhold.

Livsløpstrærne er nøye utvalgt for sin høye biologiske verdi og skal få eldes naturlig. Selv etter at de dør, forblir de stående eller liggende som død ved, noe som er viktig for mange arter i skogen.

Statskog har i mange år kartfestet livsløpstrær for å sikre vernet av dem. For å forhindre at merkede livsløpstrær hogges av andre aktører, utvikler Statskog nå en sentral database som gjør informasjonen tilgjengelig for alle som driver med skogbruk.

Etter hogst sørger Statskog for at områdene følges nøye opp for å sikre at nye trær vokser frem. Denne oppfølgingen bevarer skogøkosystemet og sikrer at skogen kan fortsette å levere viktige goder til kommende generasjoner, som tømmer, friluftsopplevelser og levesteder for skogens dyr og planter.