Under hogst

Statskog leverer rundt 250 000-300 000 kubikkmeter tømmer årlig.

De store volumene av tømmer hogges som gran og furu sør for Saltfjellet og i lavlandet under fjellbjørkeskogen. Statskogs skogbruk forvaltes i fem regioner, hvor området Hedmark sør leverer mest tømmer.

I tillegg kommer hogst i statsallmenninger hvor andre enn Statskog også kan ha rettigheter til tømmerressursen.

Merkebånd i skogen og på nettbrett

All hogst planlegges grundig både digitalt og i felt før selve arbeidet starter. Dette inkluderer:

• Fysiske merkebånd: Grenser for verneområder og «minireservater» kalt nøkkelbiotoper merkes opp med bånd på trærne for å sikre at disse områdene forblir urørt.
• Digital planlegging: Detaljerte planer for hvor skogsmaskinene skal kjøre for å unngå kjøreskader, blir tegnet inn på nettbrett som brukes av hogstmaskinførerne.
• Sikkerhet og hensyn: Drikkevannskilder, kulturminner, og nedgravde kabler blir også kartlagt og inkludert i planene for å sikre at disse områdene beskyttes.

Hvordan hogger Statskog?

Statskog bruker moderne maskiner og metoder for å sikre en effektiv hogst som samtidig ivaretar miljøet. Hogstmaskiner feller trærne, mens lassbærere transporterer tømmeret til veikantene. I mindre tilgjengelige områder brukes motorsag, men hogstvolumet fra denne metoden er svært beskjedent sammenlignet med det som utføres av terrenggående skogsmaskiner.

Det pågår testing av dronehogst i forskningssammenheng, og Statskog samarbeider aktivt om utviklingen av denne teknologien tilpasset norske forhold.

Statskog tilbyr også vedhogst til publikum, spesielt i nordlige områder og høyereliggende strøk hvor bjørk dominerer.

Søknad om vedhogst til eget bruk

Her kan du søke om vedhogst til eget bruk. I skjemaet får du oversikt over hvor på Statskogs eiendommer det er mulig å søke. Hvis du får innvilget søknaden må du akseptere (signere) innen 10 dager. Du får en epost fra Posten med lenke til signering.

Lenke til skjema: Søknad om vedhogst til eget bruk

Hvem hogger skogen?

Statskog kjøper inn hogsttjenester fra leverandører som benytter sertifiserte maskinførere til å utføre arbeidet.

Maskinførerne bruker nettbrett for å følge detaljplanene og sikre at hogsten gjennomføres som planlagt, samtidig som de unngår kjøreskader i bakken. Maskinene etterlater digitale spor som dokumenterer hvor mye som er hogd.

Statskog stiller strenge krav til entreprenørene når det gjelder kompetanse, helse, miljø og sikkerhet. I tillegg legger vi stor vekt på å gi lærlinger muligheter til opplæring og arbeid innen skogsdrift.

Fra hogstfelt til veikant – uten kjøreskader

Transport av tømmer kan være krevende, spesielt i områder med myr, mildere klima og økt nedbør. Statskog legger stor vekt på å unngå kjøreskader og tar flere tiltak i bruk for å beskytte skogbunnen.

Lassbæreren legger grener og stammer på bakken for å redusere kjørespor og beskytte underlaget. I samarbeid med NIBIO har Statskog utviklet et markfuktighetskart som hjelper oss med å identifisere de tørreste og mest bæresterke rutene for trygg og effektiv tømmertransport.

Kjøreskader kan være sjenerende for friluftslivet, bidra til erosjon eller tilslamming av vassdrag. Derfor overvåker, forebygger og reparerer Statskog skader der det er nødvendig for å sikre miljøvennlig skogsdrift.

Fra veikant til industritomt

Tømmerets reise fortsetter fra veikanten til industrien via Statskogs omfattende nettverk av over 7 500 kilometer med skogsbilveier, som krever jevnlig vedlikehold, brøyting og bygging av bruer.

Tungtransport av tømmer foregår hovedsakelig med tømmerbiler som kan frakte opptil 40 kubikkmeter tømmer, eller rundt 60 tonn når de er fullastet. Statskog selger tømmeret ved veikanten til tømmerkjøperne, som deretter inngår egne avtaler med tømmertransportselskaper. Dette betyr at det er tømmerkjøperen – ikke Statskog – som er kunde hos transportselskapene.

Statskog tar likevel ansvar for utslippene som oppstår fra tungtransporten på vei til industritomtene. Vi støtter forsøk på å elektrifisere tømmerbiler, og vi rapporterer utslippene som en del av vårt eget utslippsregnskap.

Når tømmer lastes på en offentlig vei, stilles det også strenge krav til skilting og sikring for å ivareta sikkerheten til alle trafikanter.

Hva står igjen etter hogsten?

Etter hogsten blir det alltid stående trær igjen for å ivareta skogens biologiske mangfold. I tråd med norsk PEFC skogstandard er det et krav at minst 10 livsløpstrær per hektar blir stående, enten enkeltvis eller i grupper. Disse livsløpstrærne er nøye utvalgt for sin høye biologiske verdi og får eldes naturlig. Selv etter at de dør, forblir de stående eller liggende som død ved, noe som er avgjørende for mange arter i skogen.

Statskog har i mange år kartfestet livsløpstrær for å sikre deres vern. For å forhindre at merkede livsløpstrær hogges av andre aktører, utvikler Statskog nå en sentral database som gjør informasjonen tilgjengelig for alle som driver med skogbruk. Ved bruk av lukket hogstform blir det stående minst 16 trær per dekar, avhengig av lokale forhold.

Etter hogst sørger Statskog for at områdene følges nøye opp for å sikre at nye trær vokser frem. Denne oppfølgingen bevarer skogøkosystemet og sikrer at skogen kan fortsette å levere viktige goder til kommende generasjoner, som tømmer, friluftsopplevelser og levesteder for skogens dyr og planter.