Hvorfor planter vi skog?

Foryngelse handler om hva man gjør for å etablere ny skog etter hogst. Det kan skje på to måter:

• Naturlig foryngelse, der frø fra trær i nærheten spirer og vokser opp
• Planting, der det settes ut tilpassede småplanter som er dyrket fram i planteskoler

Valg av foryngelsesmetode avhenger av skogtype, treslag, vekstforhold, klima og hvilke mål man har for skogen videre.

Når brukes naturlig foryngelse?

Naturlig foryngelse brukes der forholdene ligger godt til rette for det. Det forutsetter som regel at det finnes frøbærende trær i nærheten, og at bakken har gode forhold for spiring.

Metoden er vanligst ved furu, og brukes ofte der terreng, klima eller tilgjengelighet gjør planting vanskelig. Naturlig foryngelse kan ta lengre tid, og utviklingen kan være mer ujevn, men gir skog som er godt tilpasset voksestedet.

Når planter man ny skog?

Planting brukes der man ønsker bedre kontroll på treslag, tetthet og fordeling av trær. Det er den vanligste formen for foryngelse i mye av produksjonsskogen, altså skogen som utnyttes til tømmerproduksjon.

Plantene settes som regel i bakken kort tid etter hogst, ofte i løpet av de første årene. I Norge brukes gran og furu tilpasset lokale forhold som klima, bonitet og høyde over havet.

Hvor lang tid tar det før ny skog vokser opp?

Skog bruker tid. Avhengig av treslag og vekstforhold kan det ta flere tiår før ny skog igjen får preg av eldre skog, og enda lenger før den blir hogstmoden.

Samtidig skjer det mye også i de tidlige fasene. Allerede få år etter hogst etableres ny vegetasjon, både trær, busker og planter. Etter hvert blir skogen tettere, høyere og mer variert.

Hvorfor er foryngelse viktig?

Foryngelse sikrer at:

• det fortsatt er skog på arealet
• skogen kan binde karbon og bidra i klimasammenheng
• framtidige generasjoner kan bruke skogen
• naturverdier kan utvikles videre over tid