Statskog har redusert elgjaktprisene

Mens oppfatninger svirrer og påstander om økninger og blodpriser hagler, har Statskog sjekket fakta om utviklingen i egne elgjaktpriser.

Konklusjonen er motsatt: Statskogs priser har gått ned.

Billigere elgjakt

Fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, hentet nemlig fram gamle prismatriser og laget utregningsmodeller som muliggjør sammenligning med dagens priser.

- I løpet av de siste ti årene har Statskog senket prisene på elgjakt i landet som helhet. Deler vi landet i to, ser vi at våre priser i sør har gått ned, mens de har vært stabile i nord. Men selv etter utjevningen tilbyr vi noe rimeligere elgjakt på våre områder i Nordland og Troms, sier Breisjøberget.

Tre grep for elgjakta

En kraftig ungdomssatsing ble suksess i startåret 2024. I 2025 utvider Statskog til 30 felt landet rundt forbeholdt ungdomslag hvor de også får halvert grunnpris. De får også halv pris på jaktkort.

Ifølge Breisjøberget gjør Statskog tre tre viktige grep:

1. Styrker dyrevelferd og kondisjonen til elgstammen og reduserer negative samfunnskonsekvenser som påkjørsler, beiteskader osv

2. Sikrer folk flest tilgang gjennom lave priser og rettferdig system med loddtrekning

3. Tilrettelegger for at flere unge skal starte med elgjakt.

- Alt dette er avgjørende for elgjaktas framtid, sier Breisjøberget.

Om du vil dykke med

Er du over snittet interessert i Statskogs elgpriser, kan du henge med videre.

Vi starter med prisnivået. Statskog skal ha priser som skaper tilgjengelighet for folk flest, noe som er rammet inn av forskrift. Det betyr at Statskog ikke skal drive opp prisene.

Men prisene kan heller ikke dumpes, for da ødelegger statens utmarkseier for private tilbydere av elgjakt landet rundt. Det er ingen tjent med.

På denne måten forvalter Statskog folkets jaktrettigheter uten verken å dumpe eller maksimere prisene.

Prisskille mellom nord og sør

Elgjaktprisene er knyttet til slaktevekt. Statskog har to ulike prislister; en for Nordland/Troms, en annen for resten av Statskogs jaktområder lenger sør.

Pågangen er større på elgjakt generelt i sør enn i nord. Statskog utgjør også i seg selv en vesentlig del av markedet i nord, noe som tilsier ekstra forsiktighet. Derfor har Statskog noe lavere priser i nord.

Prisene totalt sett gått ned

Det har imidlertid skjedd en viss utjevning de siste ti årene. Statskogs priser i nord har fulgt KPI siste ti år og slik sett vært stabile, mens prisene i realiteten har gått ned i sør.

Totalt for hele landet har prisene dermed gått ned siste ti år. Tross utjevning mellom nord og sør, er elgjakta fortsatt rimeligere i nord.

Forvirringens årsak?

Det er selvfølgelig mulig å gjøre et kort utsnitt i tid og finne perioder med lavere eller høyere prisutvikling enn gjennomsnittet siste ti år.

Årsaken er at Statskog har endret prisene kun i enkelte år. Da kan en enkelt økning oppleves som høy, selv om økningene ikke er det over tid.

Fordeling uten prismekanisme

Folk står i lange køer for Statskogs tilbud når det trekkes, så tilbudet og prisene framstår som svært attraktive for svært mange. Når noe er svært attraktivt, går normalt prisene opp.

Det skjer ikke hos Statskog. Her utføres heller et system med søknad og tilfeldig trekning der andre skrur opp priser og auksjonerer.

Påvirker kjøttprisen selv

Om man går ned til enkelttyper av dyr, vil historien variere mer. Prisen på store dyr er økt mer enn for små dyr. Hovedårsaken er at Statskog vil at flere forvaltningsmessig viktige individer blir igjen i skogen etter jakta.

Selv om jegere fortsatt kan felle store dyr, ser vi allerede vridning over til at mindre og lettere dyr felles. Da går prisen ned for jegeren og kvaliteten på elgstammen går opp.

Grunnpris med mening

Tilsvarende viktig for elgstammens framtid er det å ta ut nok dyr. Derfor er det et system med grunnpris som betales på forhånd.

Feller man dyret, får man grunnprisen tilbake ved oppgjør for kjøttet. Feller man ikke dyret, får man ikke grunnprisen tilbake og den ender som en betaling for at man fikk ha jaktfeltet i en periode.

Man legger seg altså i selen for å ta ut dyr med grunnpris, for da får man igjen pengene. Dermed tar jegerne ut et mer riktig antall dyr og bidrar til en bedre stamme.