Se også: Historiske merkesteiner
Bestille historiebok
Statskogs virksomhetshistorie er gratis og vil kostnadsfritt bli tilsendt interesserte mottakere. Boken produseres i et begrenset opplag. Benytt kontaktskjema, eller bestill på tlf: 07800.
Fra offentlig skogvesen til statsforetak
I 2007 var det 15 år siden Statskog SF ble etablert, men det var større milepæler som ble rundet dette året. For det var 50 år siden Direktoratet for statens skoger (DSS) ble skilt ut fra Landbruksdepartementet som et frittstående direktorat. Samtidig var det nøyaktig 150 år siden, i 1857, at de aller første forstmennene ble ansatt i offentlig tjeneste som skogforvaltere i Norge, og dannet opptakten til etableringen av en egen norsk skogetat. Statens skogvesen ble etablert som et politisk grep for å bedre skogforholdene i landet etter århundrer med hard hogst og til dels rovdrift på skogen. Utover 1900-tallet ble skogsdriften stadig viktigere som en politisk målsetning for Skogvesenet, og med DSS skulle næringsaspektet styrkes og sørge for at det offentlige skogbruket fikk en enda mer sentral posisjon for landets økonomiske vekst og velstand. Med omorganiseringen til statsforetak i 1993 ble verdiskapingsaspektet ytterligere understreket. I etterkrigstiden har samfunnsoppdraget blitt stadig viktigere, med tilrettelegging for et allment friluftsliv, hyttebygging og utvikling av næringsliv i distriktene som eksempler.
Etter 150 års virksomhet i spennet mellom næring og samfunnsoppdrag, forvalter Statskog SF i dag mange viktige naturområder og kulturminner. Denne boken er en del av Landbruks- og matdepartementets landsverneplan for skogsektorens kulturhistoriske bygninger, produsert av Statskog SF og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) i kulturminneåret 2009. Boken er et streiftog gjennom skog- og utmarksforvaltningens mange virksomheter gjennom 150 år, og derigjennom fortelles også noen av historiene bak Statskogs per i dag i underkant av 1000 bygninger som ligger spredt på statens grunn over hele landet.
Boken er ført i pennen av Knut Fageraas ved Norsk Institutt for kulturminneforskning.