- Et jernmalmkonsortium er i ferd med å kartlegge utnyttingen av store forekomster av høy kvalitet, og de har tre alternativer for utskiping
- Bottenvika er grunn og islagt om vinteren, mens Narvik har begrenset kapasitet på jernbanen
- Derfor er Skibotn et godt alternativ, og det utredes nå
Den finske utenrikshandelsministeren har vært i møte med Storfjord kommune, Troms fylkeskommune og departementet, og det er i gang forstudier for hvordan en bane kan legges i terrenget. Vi snakker om investeringer flere titalls milliarder.
For Norges største grunneier vil en evt jernbane ha konsekvenser. Statskog SF eier mesteparten av grunnen i Skibotn, og så å si all grunn fra finskegrensa i Skibotndalen og ned.
En jernbare er forbundet med store utfordringer, ikke minst fordi Skibotndalen i dag er reinbeite i sin helhet.
Det må tenkes flere scenarier i planleggingen, og for å tenke godt og tidlig har Statskog bidratt til å støtte Storfjord kommune økonomisk når de nå har ansatt en egen planlegger som har revidering av kommuneplanen og scenarieplanlegging på bl.a vår grunn som oppgaver. Dersom det om 10-15 år investeres i en jernbane til Skibotn, skal det bygges ei havn. Alt dette vil føre til stor aktivitet og helt nye krav til areaplanlegging i forkant.
Slik ble Narvik til..
Narvik var før 1890 en enslig gård. Så startet investeringene, styrt fra unionsregjeringen, og byen fikk navnet Victoriahamn. Etter 1905 skiftet byen navn til Narvik, og nå fins det ca 18000 narvikværinger som sier ”morsan” og ”farsan”. For de som ikke er eksperter på finsk historie, kan vi opplyse at landet var et storhertugdømme under den russiske Tsar fra 1814 til 1917, og således er utstyrt med et jernbanenett med sporvidde tilsvarende den russiske (smalsporet).
Kanskje det om noen tiår fins en småby i Skibotn, med direkte forbindelse til Vladivostok?
Kåre Rasmussen, regionleder i Troms